Mattilbud og måltidsmønster i barnevernsinstitusjoner: En beskrivelse av mattilbudet og forhold som kan ha innvirkning på kostholdet til ungdom som bor i barnevernsinstitusjoner i Region øst

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Antallet barn og unge som inkluderes i barnevernstiltak har økt de siste tiårene. Barnevernsbarn er en sårbar gruppe som viser seg å ha lavere helsestatus sammenlignet med andre barn. Dette er blant annet sett som forskjeller i helse, utdanning- og inntektsnivå, samt at de hyppigere mottar sosialhjelp, og er oftere arbeidsledige. Kostholdet påvirker helsen gjennom hele livet, og kan ha avgjørende betydning for kroppens vekst og mentale utvikling. I tillegg predikerer kostholdet i barndommen også kostvaner, helse og risiko for å utvikle kroniske sykdommer i voksen alder. Det er derfor gode argumenter for å legge til rette for at barn og ungdom har et variert og sunt kosthold, også for de barna som oppholder seg i barnevernsinstitusjon. Hensikten med masterstudien var å kartlegge mat- og måltidstilbudet ved barnevernsinstitusjoner i Region øst, samt forhold som har innvirkning på dette.

Utvalg og metode: Utvalget besto hovedsakelig av ansatte med ansvar for mat og måltider på barnevernsinstitusjoner i Region øst (Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold), hvor målgruppen var 13-18 år. Totalt 29 institusjoner deltok i denne studien, og 37 ansatte ble intervjuet. Metoden bestod av dybdeintervju og delvis deltakende observasjon. Analysen av de transkriberte intervjuene ble utført ved hjelp av Atlas.ti og hadde en beskrivende tilnærming.

Resultater: Institusjonenes mattilbud var variert, men sukkerinntaket blant ungdommene var trolig noe høyt. Institusjonene hadde ingen nedskrevne retningslinjer for å sørge for et ernæringsriktig kosthold for ungdommene, og mattilbudet var påvirket av de ansattes interesse for mat, samt matlagingsferdigheter og tid. Mat og måltider var viktig for trivsel og fellesskap på institusjonene. Mange ungdommer hadde et «problematisk» forhold til mat og matinntak, noe som muligens kan sees i sammenheng med deres oppvekst. De ansatte kunne oppleve ungdommenes «problematiske» forhold til mat og matinntak som en utfordring.

Konklusjon: Det kan være et behov for å sterkere prioritere et sunt kosthold og regelmessig måltidsmønster for ungdom i barnevernsinstitusjoner i Region øst. Mat og måltider er viktig for å dekke ernæringsmessige behov, men er også viktige elementer i omsorg, trivsel og fellesskap. Disse aspektene bør ikke betraktes som kontraster til hverandre; de inngår alle i en helsefremmende prosess gjennom hele livsløpet. Barnevernsinstitusjoner er en viktig arena hvor denne prosessen er viktig å fremheve. Det kan være et delmål å øke de ansattes kunnskap om mat og ernæring som en del av det helsefremmende arbeidet ovenfor barnevernsbarn. Som et ledd i dette bør undervisning om kosthold for helse implementeres i de barnevernsfaglige utdanningene i Norge

Aim of the study: The number of children and young people in child protection institutions (CPIs) has increased during the last decades. Children in child welfare are a vulnerable group which has a lower health status compared to other children. This is usually a consequence of differences in health care, education and income; and they will often continue to use social services, and have a higher chance of being unemployed, when they are older. Diet affects health throughout life, and can be essential for the body's growth and mental development. In addition, diet in childhood is also a predictor of dietary habits, health, and risk of developing chronic diseases in adulthood. There are therefore good reasons to help children and adolescents, including those in CPIs, to have a varied and healthy diet. Thus, this study aims at exploring the emphasis placed on providing a healthy and nutritious diet and a structured meal pattern for young residents in CPIs in Region East (the counties of Østfold, Akershus, Hedmark and Oppland), in Norway.

Subjects and methods: The subjects were employees responsible for purchasing and preparing meals for the residents (aged 12-18) of Region East CPIs. A total of 29 institutions participated in the study, and N = 37 employees took part. The method consisted of in-depth interviews and partial participant observation. The analysis of the transcribed interviews was conducted using Atlas.ti and had a qualitative descriptive approach.

Results: The institutions' food supply varied, but sugar intake among adolescents might be regarded as somewhat high. There are no official guidelines on food quality at the CPIs, and the promotion of a healthy diet depends on the employees' skills, interests and time. Food and meals were important for well-being and fellowship in the institutions. Many residents had a problematic relationship with food and food intake, which most likely was a result of neglect in earlier life. CPI staff sometimes experienced the adolescents’ problematic relationship with food and food intake as a major challenge when it came to initiating healthy changes in diet and meal patterns.

Conclusions: There may be a need for stronger prioritisation of a healthier diet and regular meal patterns for youth in CPIs in Region East in Norway. Food and mealtimes are not only essential for meeting nutritional needs, but are also important elements of care, wellbeing and fellowship. These aspects should not be considered as independent from each other; they are all factors in the promotion of good health throughout life. CPIs are an arena in which this is an important process. The staff’s knowledge of food and nutrition should be prioritised and developed in order to ensure greater welfare of the children, especially since they experience food intake as a challenge