Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorNatland, Sidsel Therese
dc.contributor.authorBerg, Finn
dc.date.accessioned2014-02-13T13:56:06Z
dc.date.available2014-02-13T13:56:06Z
dc.date.issued2013
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/1832
dc.descriptionMaster i familiebehandlingen_US
dc.description.abstractDenne oppgaven er en kvalitativ undersøkelse av seks foreldre fra fire familier ved start og avslutning av en 4 ukers intensiv familiebehandling ved Familieenheten ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Sykehuset i Vestfold HF. Familiene ble henvist fra BUPA`s poliklinikker fordi de trengte et mer omfattende tilbud enn det poliklinikkene kunne gi. Innleggelsen omfattet hele familien, foreldre og søsken til det henviste barnet. Formålet med innleggelsen var å arbeide med fastlåste samspillsmønstre eller samhandling familien selv ønsket å endre på, og som er relatert til barnet eller ungdommens strev. Index-barna som kom til oppholdet hadde forskjellige diagnoser. Vi vet at foreldres ivaretakelse er viktig for barn som har et psykisk strev. For å vite hvordan de påvirkes av et intensivt behandlingsopplegg er det viktig å høre deres erfaringer som brukere for å skape et best mulig behandlingstilbud. Bakgrunnen for masteroppgaven er derfor et ønske om å finne ut om foreldre som gjennomgår et behandlingsopphold i en enhet med Intensiv Familieterapi, endrer sin problemforståelse og om det skjer endring i familien. Problemstillingen i prosjektet var: Hva slags problemforståelse viser foreldrene av egen rolle, barnets situasjon og behov før og etter et intensivt familiebehandlingsopplegg? Opplever de at det skjer en endring? Hva oppleves eventuelt som hjelpsomt i behandlingen? Undersøkelsen er en del av enhetens kvalitetssikringsperspektiv og har fokus på brukernes opplevelse av tilbudet som gis. Funnene fra intervjuene er analysert og tolket i et mentaliseringsperspektiv. Dette bidro til å klargjøre dynamikken i samspillsendringene. Resultatene viste ved avslutningen av den intensive familiebehandlingen at foreldrene opplevde endringer i samspillet, egne endringer og endringer hos barna. Endringene beskrives som positive gjennom at konfliktnivået er redusert. Foreldrene har endret problemforståelse, de opplever at de oppnår mer dialog og fyller foreldrerollen på en mer ledende og adekvat måte. Blant annet gjennom å beholde roen i vanskelige situasjoner oppnår de en bedre dialog og samarbeid med barna. Foreldrene gir videre uttrykk for større mestringsfølelse ved avslutningen av oppholdet, samt positive forventninger til framtiden. De ser endringene som en del av en prosess som må arbeides videre med.nob
dc.description.abstractThis paper presents a qualitative study where I have interviewed 6 parents from 4 different families at the beginning and termination, of an intensive family treatment (IFT) at the department of Child—and adolescent psychiatry in Sykehuset i Vestfold, HF. The families were referred from the department’s outpatient clinic, believing they needed a more extensive treatment program, than the outpatient clinic could offer. During the inpatient periode the whole family participated. The purpose for the inpatient periode was to work with fixed patterns of interaction that the families themselves wanted to change, that were related to the child or adolescents struggle. The index-child/adolescent had different diagnosis. We know that parents care and consideration are important factors for children having a psychiatric strive. Wanting to know more about how parents are affected by the IFT, it is important to gather their experiences as users to be able to develop an even better treatment. The background to the master degree is therefore a wish to find out if the parents given treatment in an IFT, change their view about the problems and if the family change. The main research-question was: What kind of understanding of the problem have the parents concerning their own role, the childs situation and needs before and after the in-patient family therapy period? Did they change their understanding of the problems? In case – what do they think has been helpful? The study is part of quality work in the unit focusing on users’ experiences. The results from the interviews have been analysed and interpreted in the perspective of mentalization theory. The result at the end of the treatment showed that the parents experienced change in family interaction, that they themselves had changed and the children as well. The changes were described as positive, because the level of conflict was reduced. The parents had changed their way of understanding the problems, they experienced more dialogue and had established a more adequat and leading parenting role. For instance they experienced changes through keeping calm in difficult situations; they had achieved a better dialog and cooperation with the kids. The parents report a better feeling about their parenting agency after the inpatient period, and positive expectations for the future. They see the change as part of a process that will have to be continued.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Oslo og Akershus. Fakultet for samfunnsfagen_US
dc.subjectIntensiv familieterapien_US
dc.subjectForeldreen_US
dc.subjectRelasjoneren_US
dc.subjectPsykisk helseen_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialantropologi: 250en_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Psykiatri, barnepsykiatri: 757en_US
dc.title«Å se seg selv utenfra og barnet innenfra» : en undersøkelse av foreldre i intensiv familieterapi, med fokus på om relasjonene i familien endresen_US
dc.typeMaster thesisen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel