dc.contributor.advisor | Bye, Asta | |
dc.contributor.author | Morina, Hylkije K. | |
dc.date.accessioned | 2014-01-23T11:46:08Z | |
dc.date.available | 2014-01-23T11:46:08Z | |
dc.date.issued | 2013 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/1775 | |
dc.description | Master i samfunnsernæring | en_US |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Som en følge av St. meld. nr. 16 vedtok fylkestinget i Telemark i 2005 å etablere «Folkehelseprogram for Telemark 2006-2009» som fokuserer på å fremme et sunt kosthold blant barn og unge. Gjennom et av tiltakene «Sunne kantiner» fokuseres det særlig på å legge til rette for sunne måltider i skolen ved å erstatte sukkerholdig mat og drikke med sunne, sukkerfrie/ sukkerreduserte alternativer, samt begrense inntaket av mettet fett og tilsatt sukker. Formålet er å gjøre det lettere for elevene å velge sunne mat- og drikkealternativer, og dermed oppnå en sunnere livsstil og bedre helse i denne målgruppen.
Utvalg og metode: Undersøkelsen ble gjennomført i form av en tverrsnittsundersøkelse ved en videregående skole med to avdelinger der den ene avdelingen har et sunt kantinekonsept mens den andre avdelingen ikke har det. Et nett-basert spørreskjema med spørsmål om elevenes innkjøp av og holdninger til sukkerholdig mat og drikke, samt hvor fornøyde elevene var med matvareutvalget i egen skolekantine, ble sendt ut. Dataene fra spørreundersøkelsen ble analysert i statistikkprogrammet SPSS ved bruk av deskriptiv statistikk deriblant frekvenstabeller, Independent Samples T-test og korrelasjonsanalyser.
Resultater: Det var totalt 271 respondenter som svarte på undersøkelsen. Når det gjaldt forbruk av mat- og drikkevarer ble det observert at gutter fra «Sunn kantine» hadde høyere gjennomsnittlig forbruk av frukt enn gutter fra «Vanlig kantine» (T-test). Litt mer enn en tredjedel av elevene ved både «Sunn kantine» og «Vanlig kantine» oppga å ha kjøpt mat- og drikkevarer på andre steder. Blant holdningsutsagnene som viste en forskjell, elevene i «Vanlig kantine» fikk i høyre grad dårlig samvittighet og vil helst unngå sukkerholdig brus, men ble ofte fristet enn elevene i «Sunn kantine».
Konklusjon: Til tross for at respondentene i «Sunn kantine» har et sunt kantinekonsept elevene går ikke mer andre steder for å kjøpe enn elevene med «Vanlig kantine». Holdningene hos ungdommene til sukkerholdige mat- og drikkevarer tilhørende de to kantinene var likt for de fleste utsagnene og respondentene var passe fornøyd med vareutvalget i egen kantine. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Høgskolen i Oslo og Akershus | en_US |
dc.relation.ispartofseries | MAEH;2013 | |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Ernæring: 811 | en_US |
dc.subject | Helse | en_US |
dc.subject | Kosthold | en_US |
dc.subject | Kostvaner | en_US |
dc.subject | Ungdom | en_US |
dc.subject | Holdninger | en_US |
dc.title | Elever i videregående skoles holdninger til og innkjøp av sukkerholdig mat og drikke. En sammenlignende studie av elever som har «Sunn kantine» og elever som har «Vanlig kantine» | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |