| dc.description.abstract | Bakgrunn: Det er gjort få studier på kosthold og ernæringsstatus blant innvandrerbarn i Norge. Studiene som er gjort tyder imidlertid på at helseutfordringer som vitamin D- og jernmangel oftere sees hos disse barna sammenliknet med etnisk norske barn i Norge. Dette dannet bakgrunnen for forskningsprosjektet, InnBaKost. Prosjektets formål er å samle inn kostholdsdata for sped- og småbarn av innvandrermødre fra Irak og Somalia bosatt i Norge da irakere og somaliere representerer minoritetsgruppene av ikke-vestlig bakgrunn med høyest antall fødsler i Norge per år.
Formål: Formålet med masteroppgaven var å utvikle, pilotteste og vurdere en prosedyre for 24-timers kostintervju [24-Hour Recall, 24-HR] for bruk i InnBaKost-prosjektet, tilpasset 12 måneder gamle barn av irakiske mødre bosatt i Norge.
Utvalg/metode: Fem irakiske mødre med barn på 11-21 måneder ble rekruttert til pilotstudien. To 24-HR om barnas kosthold ble utført per kvinne med 1-4 ukers intervaller. Pilotstudien innebar utvikling av et bildearkiv for identifisering av mat- og drikkevarer, en protokoll, inkludert intervjuguide, skjema for notering og vurderingsskjema, samt bruk av verktøy for mengdeestimering. Bildehefte med porsjonsstørrelser for mengdeestimering og bakgrunnsspørsmål fra Spedkost ble tilpasset, redigert og inkludert. Videre fulgte opplæring av feltarbeidere, testing av prosedyren, samt bearbeiding av kostintervjuene, og til slutt en vurdering av prosedyren for 24-HR.
Resultat: Totalt 336 bilder av mat- og drikkevarer ble kategorisert i 19 kapitler og benyttet for identifisering. Matvekt, desilitermål og porsjonsstørrelsesbilder ble benyttet for mengdeestimering. Informantene synes det var utfordrende å oppgi nøyaktige mengder, men omtalte porsjonsstørrelsesbildene som et hjelpsomt verktøy. Feltarbeiderne synes det var en utfordring å skille på tilsatte ingredienser og deler av oppskriften. I de fleste tilfeller hadde ikke feltarbeiderne med seg protokollen til intervjuet, og med unntak av fase 3 ble ikke protokollen benyttet under intervjuene. Gjennomsnittlig energiinntak for gruppen (3413 kJ/dag) lå omtrent på anbefalt nivå (3499 kJ/dag) når beregningen av energibehov ble basert på barnas vekt ved 12-måneders alder. For barna som var eldre enn 12 måneder ved intervjutidspunktet, ble estimert energibehov beregnet å være noe høyere (3754 kJ/dag).
Konklusjon: Bruk av iPad for identifisering samt verktøy for mengdeestimering kan se ut til å være nyttige hjelpemidler for mer nøyaktige resultater. Resultater for energiinntak samsvarte relativt bra i forhold til anbefalt energibehov og beregnet energiinntak kan derfor tyde på å være plausibelt. Ytterligere opplæring av feltarbeidere er nødvendig. | en_US |
