Passord: 3_i_Nord_&_3_i_Sør : en studie av et utvalg norske og sudanske kvinners konkretiseringer av “Trekket mot nord” av Tayeb Salih

Abstract

Denne studien undersøker forholdet mellom identitet, herunder kultur og politisk engasjement, og respons på en tekst blant en lite utvalg på 3 norske og 3 sudanske kvinner, som alle er engasjert i politisk organisasjonsarbeid og / eller aktivisme. Intervjuer av informantene om deres resepsjoner og tolkninger av “Trekket mot nord” av Tayeb Salih, analyseres i lys av leserresponsteori, kulturteori og kognitiv dissonansteori, og relateres til ulike årsaker. Empirien antyder at kjønnssegregering har stimulert til stereotypier som har påvirket de sudanske kvinnenes konkretiseringer av negativiteter; at heterogeniteten i tolkningene til de norske informantene kan forklares med en mangel på fysiske referanser til tegnene, og en resulterende nødvendighet av mentalt konstruerte forestillinger utfra eget repertoar; at manglende referanser til utgivelseskontekst og beskrevne situasjoner i teksten kan ha aktivert personlig aktuelle situasjoner, situasjonsforståelser og konnotasjoner fra den enkeltes repertoar av tolkningssamfunn; at de norske informantene har tendert mot kjønnsnøytrale konkretiseringer av negativiteter, mens de sudanske har angitt kjønnede konkretiseringer; at politiske syn og tilnærminger gjenspeiles i responsene; at informantene har tendert mot å løse kognitiv dissonans under lesingen ved å omtolke teksten; og at de informantene som i størst grad identifiserte seg med tekstens mest omfattende aspekter eller karakterer syntes å opprettholde realiseringen av én spesifikk mening gjennom hele teksten, mens andre informanter måtte trekke på flere elementer for å rekonstruere sine personlige stiler.

This is a study about the relationship between identity, including culture and political engagement, and the response to a text among a small selection of 3 Norwegian and 3 Sudanese women, who are all engaged in political organizations and / or activism. Interviews with the respondents about their receptions and interpretations of “Season of Migration to the North” by Tayeb Salih are analyzed in light of reader-response theory, cultural theory, and cognitive dissonance theory, and are related to different causes. The empirical data suggest that segregation based on gender has stimulated to stereotypes which have affected how the Sudanese women concretized negativities; that heterogeneity in the interpretation of the Norwegian respondents can be explained by a lack of physical references to the signs, and a subsequent necessity for mentally constructed imaginary originated in personal repertoire; that the lack of references to the context of the publishing and the described situations in the text might have activated personally relevant situations, perceptions of situations and connotations from the personal repertoire of interpretive communities; that the Norwegian respondents tended to concretize negativities in a manner neutral to gender, while the Sudanese respondents made concretizations which they attributed to gender; that political perspectives and approaches are reflected in the responses; that the respondents tended to resolve cognitive dissonance during reading through reinterpreting the text; and that the respondents who to a greater extent identified with the major aspects or characters of the text appeared to sustain the realization of one specific meaning throughout the text, while other respondents needed to draw on several elements in order to reconstruct their personal styles.