Profesjonell kompetanse i ungdomscoaching

Abstract

Denne oppgaven handler om hvilken profesjonell kompetanse som anvendes ved coaching av ungdom. Første delen av oppgaven gir et teoretisk perspektiv på coaching og sammenligner det med rådgiving og veiledning. I tillegg ser jeg nærmere på begrepet profesjonalitet, etikk i coaching og tidligere forskning. I den andre delen av oppgaven beskriver jeg hvordan jeg har brukt en kvalitativ tilnærming til tre dybdeintervjuer med informanter med stor kompetanse og erfaring med ungdomscoaching. Dataene ble analysert ved hjelp av den stegvis-deduktiv induktiv tilnærmingen. Profesjonell kompetanse forklares ut i fra en tredeling i teoretisk kunnskap, yrkesrettede ferdigheter og personlig kompetanse. Funnene drøftes etter denne tredelingen. Dagens ungdom vokser opp i et samfunn preget av individualisering. Dette fører med mange valgmuligheter som kan oppleves komplekse og uoversiktlige. En ungdomscoach trenger å ha innsikt i og teoretisk kunnskap om dette sosiologiske fenomenet for å kunne legge til rette for kompleksitetsreduksjon i samtale med ungdom. Personlig kompetanse omfatter en etisk bevissthet rundt hvordan å skape fortrolighet og håndtere konfidensialitet. Denne konfidensialiteten er en viktig forutsetning for tillit, samtidig som den kan være utfordrende å håndtere. Dette gjelder spesielt hvis en coacher ungdom, i tillegg til at man er for eksempel deres lærer eller idrettstrener. En yrkesspesifikk ferdighet som fremheves er evnen til å strukturere coachingsamtaler. Det kan handle om modeller, spørsmål eller skjemaer som bidrar til å konkretisere samtalens innhold og danne positive fremtidsbilder. Det virker som formulering av mål er lite anvendt i ungdomscoaching. Derimot fremheves spørsmål om ønsker og drømmer som viktige kilder til ungdommens motivasjon