Mat på asylmottak

Abstract

Flukt fra krig, forfølgelse og katastrofer er grunner til at mennesker flytter fra hjemlandet sitt (Helsedirektoratet, 2009). Per 1. januar 2012, bodde det 163 500 personer med flyktningbakgrunn i Norge (Statistisk Sentralbyrå, 2012). Målet med studien var å se på matvaner blant asylsøkere i forhold til tidligere studier som omhandler flyktninger og matvaner, samt teorier om dietary acculturation. Studien var kvalitativ med fenomenologisk tilnærming. Jeg intervjuet fem beboere, og hadde samtaler med fem ansatte fire andre beboere. Feltarbeidet bestod av deltagende observasjon, og semistrukturerte intervjuer. Beboerne handlet sin egen mat og lagde den maten de ville spise, noe som resulterte i ulike matvaner for alle som bodde på mottaket. Dårlig økonomi påvirket matvarevalgene i stor grad. Ingen av de ansatte viste beboerne hvordan man lagde mat, og mente matlaging var en privatsak. På mottaket var det få aktiviteter for beboerne, noe som førte til snudd døgnrytme for de fleste, som igjen påvirket måltidsrutiner og kosthold. I asylprosessen blir livet til asylsøkerne satt på vent. Fokuset er på oppholdstillatelse, andre ting i hverdagen, som mat, blir mindre viktig. Knappe ressurser og manglende mat- og ernæringskunnskap hadde stor innvirkning på beboernes matvarevalg og kosthold. Det trengs flere studier for å belyse temaet mat på asylmottak, slik at man kan få en bedre forståelse av fenomenet. Ved planlegging av mulige tiltak for å bedre kostholdet blant asylsøkere, bør man ta hensyn til faktorer som dårlig økonomi, manglende mat- og matlagingskunnskap, og en prekær livssituasjon. Tiltakene bør også ta høyde for kulturelle ulikheter.