Barnefamiliers flytting fra Groruddalen : hva betyr skole?

Abstract

At noen barnefamilier med etnisk majoritetsbakgrunn flytter fra Groruddalen, samt at flere med etnisk minoritetsbakgrunn kommer til, er vel dokumentert. Men også barnefamilier med minoritetsbakgrunn flytter, og en del av utflytterne slår seg ned et sted i Akershus. Hva som er begrunnelsene for flyttingen er uklart, og det er i tillegg uvisst hvilken rolle skolen eventuelt spiller i en flytteavgjørelse. Denne studien har undersøkt hvorfor noen barnefamilier har flyttet, med et særlig fokus på hvilken rolle skolen spilte for flytteavgjørelsen. Studien er basert på kvalitative intervju med barnefamilier som har flyttet fra Groruddalen til Akershus. Analysen tar utgangspunkt i en fenomenologisk tilnærming. Den viser at informantene flyttet fra Groruddalen både fordi de trengte større plass, ønsket bedre standard på boligen eller ønsket seg egen hage. Men de flyttet også fordi de er skeptiske til at skolene i Groruddalen med store andeler minoritetselever gir et like godt tilbud som skoler med flest etniske majoritetselever. Informantene vil ikke ta sjanser med sine barns skolegang, og velger heller å flytte til et sted hvor det antas at det er bedre å vokse opp. Skolene i Akershus har likevel ikke vært gjenstand for en grundig vurdering. Stedene informantene har flyttet til oppleves trygge og representerer noe kjent for familiene, dermed antas det at de tilhørende skolene er gode nok. Skolen spiller dermed en rolle for flytting fra Groruddalen mer som en stedsfaktor enn som en læringsinstitusjon. Det tyder på at satsinger på skolene, i form av økt timetall eller opprusting av skolebygg, har liten effekt i å hindre at noen familier flytter fra dalen. Informantene søker etter trygghet og tilhørighet i et sted og bo, og mer ressurser til skolene bidrar ikke nødvendigvis til at de får oppfylt disse behovene i Groruddalen. Empirien viser også at informantene, på tross av flytting fra Groruddalen, gir uttrykk for tolerante holdninger overfor etniske minoriteter. Flere verdsetter nærværet av personer med ulike etniske bakgrunner på skolen, men ønsker likevel at etniske majoriteter skal være i flertall. Dette kan forstås som et uttrykk for at tolerante holdninger også kan inneha motsetningsfylte elementer. Nærværet av for mange etniske minoriteter på bostedet og på skolen «koster» informantene noe, dermed er det lettere å gi uttrykk for tolerante holdninger når mangfoldet ikke i så stor grad «kjennes på kroppen» i det daglige. Tolerante holdninger har dokumentert sammenheng med høyere utdanning, en komponent som inngår i begrepet høy sosial status. Statusbegrepet kan kaste lys over forholdet mellom å være tolerant og samtidig flytte til steder med færre etniske minoriteter. Det er en «kostnadsfri» toleranse informantene gir uttrykk for, i den forstand at deres sosiale status gir dem de nødvendige ressursene for å løfte seg selv ut av en uønsket situasjon.

That some ethnic majority families with children move out of the Grorud Valley, while families with ethnic minority background move in to the valley, is well established by researchers. But also some minority families with children move out of the Grorud Valley, and some of the families that move out, settle down in Akershus county. The reasons why families move are, however, unclear. Additionally, which role the schools plays, if any, related to moving, is uncertain. This study sets out to investigate why some families with children move from the Grorud Valley. Special attention is given to the role of the school in the decision to move. Qualitative interviews of families with children who have moved from the Grorud Valley to Akershus county, provide the empirical material for this study. The analysis is based on a phenomenological approach. It shows that the informants moved both because they needed more space, wanted higher standards of their dwellings, or they wished to have their own garden. But they also moved because they doubt that the schools in the Grorud Valley, with a large share of pupils with ethnic minority background are as good as schools with a lower share of minority pupils. The families will not «risk» their childrens schooling, and will rather move to a place where they assume that the schools are better. However, the schools in Akershus county have not been thoroughly considered or assessed by the parents. Rather, the mechanism seems to be that the new places where the families settle down feel «safe», and represent something familiar. Therefore, the schools in these areas are expected to be «good enough». Hence, I claim that schools matter in a decision to move from the Grorud Valley as part of a general assessment of place, more than as a learning institution. This implies that increased investment in the Grorud Valley schools, in terms of upgrading and modernisation of buildings or increased number of lessons in Norwegian or mathematics, has little effect in preventing that some families move out of the valley. The informants are searching for safety and place attachment when they settle down, and more resources in the schools would not necessarily bring about these feelings in the Grorud Valley. The interviews also show that the families, in spite of their move to places with fewer ethnic minority families, are tolerant towards minorities. Several even appreciate the presence of minority pupils in schools, but point out that they want majority pupils to be the larger share. This is understood as an expression of the contradictory nature of the feeling of tolerance. Too many minorities in the neighbourhood and in the school comes with an emotional «cost» in the sense that a large share of minority families can bring about a feeling of discomfort. Therefore, tolerance is easiest expressed when it is not «challenged» by much ethnic diversity in daily life. Research has shown that tolerance is related to education, in that highly educated persons express greater tolerance towards minorities than do the lower educated. Educational level is one of the features entailed in the term social status, and this concept sheds light on the connection between being tolerant and moving to areas with less diversity. The tolerance expressed is claimed to be «free of cost», in the sense that the informants' social status also provide them with the resources needed to remove themselves and their family from an undesirable situation.