| dc.description.abstract | Denne oppgaven dreier seg om å legge til rette for læringsverktøyet Lego RoboLab i
grunnskolens opplæring innen teknologi, og undersøke om læringsverktøyet passer
inn i lærernes arbeid med opplæring. Denne oppgaven har Teknobuss prosjektet,
lærere, elever, teknologi, Lego, Piaget og Dewey, som sentrale temaer.
Formålet med oppgaven har vært å utvikle et lærerkurs og lærerseminar for å vekke
interessen blant grunnskolelærere for læringsverktøyet Lego RoboLab, og etterpå
undersøke deres bruk og mening om dette. 36 lærere deltok på seminarene og 8
lærere deltok på et kurs som ga 10 studiepoeng som ble arrangert i løpet av 2006.
Som teoretisk forankring brukes Jean Piagets konstruksjonisme, og John Deweys
problemløsende metode med ”learning by dooing” som et bakteppe for opplæringen
som er beskrevet i oppgaven.
Forskingsmetodene i oppgaven er basert på tre forkjelige metoder; kvantitativ
spørreskjema for alle seminardeltakerne, intervju av tre lærere, og analyse av
eksamensoppgavene til sju av kursdeltakerne. Disse tre undersøkelsene som bygger
på hverandre tenkes å gi en indikasjon på hva lærere mener om Lego RoboLab som
pedagogisk verktøy. Forskningsspørsmålene som undersøkelsene prøver å finne svar på og som teorien bygger opp om er:
Er Lego RoboLab relevant i forhold til læreplanverket for Kunnskapsløftet.
Hvordan passer Lego RoboLab inn i opplæringen?
Hvilke opplæringstemaer og oppgaver ønsker disse lærerne?
Hvordan blir Lego RoboLab brukt i grunnskolen?
Hvordan gjøre lærerne kjent med opplæringsmetoden?
Etter å ha analysert og diskutert resultatet av empirien som undersøkelsene viste har
jeg kommet fram til følgende konklusjoner:
Lego RoboLab er relevant i forhold til læreplanverket for kunnskapsløftet, og kan
brukes til å dekke flere spesifikke læreplanmål, og da spesielt innen naturfag.
Respondentene på spørreundersøkelsene sier at Lego RoboLab er relevant for deres eget arbeid med opplæring forutsatt at enkelte rammefaktorer som utstyr og kurs er på plass. De tre intervjuede lærere sier at de vil bruke Lego RoboLab, eller få det til å passe inn i undervisningen, også her under forutsetning av at utstyret kan
fremskaffes. Fire av lærerne som gjennomførte kurset med etterfølgende eksamen
viste hvordan de brukte Lego RoboLab i praksis, og beskriver hvordan de vil bruke
det i fremtiden. Lærerne ønsker seg noe mer enn bare de oppgavene som er beskrevet i byggeveiledningen som følger med Lego RoboLab. De er klar for noe mer, og det her ideen om arbeidsoppgaver fra industrien kommer inn. Det å knytte nærmere kontakt med lokalt arbeidsliv for å analysere arbeidsprosesser og la disse danne grunnlaget for prosjektoppgaver i skolen med Lego RoboLab som verktøy.
Lego RoboLab blir brukt til en viss grad, men de trenger utstyret, og etterspør kurs
og litteratur. For å gjøre lærere kjent med Lego RoboLab så må de selv få prøve dette ut i praksis, både alene på kurs og sammen med elevene i praktiske prosjekter.
Ved fremtidige kurs er det å ha utstyret en vesentlig rammefaktor. For at lærerne skal
bli kjent med Lego RoboLab som et læringsverktøy må de ha tilgang til utstyret. Det
å delta på kurs uten å ha Lego RoboLab eller mulighet til å kjøpe inn er lite effektiv
bruk av kursresurser. Ingen av de intervjuede lærerne hadde brukt Lego RoboLab
etter seminaret. Alle lærerne på kurset hadde brukt Lego RoboLab på egen skole. En
annen rammefaktor som lærerne savnet var litteratur med detaljerte oppskrifter om
hvordan bygge og programmere. Det er en diskusjon om slik litteratur som lærerne
forespør vil bringe ideen videre? Tanken bak det hele er at elevene selv skal
konstruere maskinene etter ideer fra lokalt næringsliv, og ikke etter oppskrifter som
lærerne gir dem. | en_US |
