dc.contributor.advisor | Pettersen, Kjell Sverre | |
dc.contributor.author | Arnesen, Erik Kristoffer | |
dc.date.accessioned | 2013-01-28T11:24:06Z | |
dc.date.available | 2013-01-28T11:24:06Z | |
dc.date.issued | 2012 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/1336 | |
dc.description | Master i samfunnsernæring | en_US |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Riktig informasjon om kosthold er viktig for at forbrukerne skal kunne ta informerte valg om hva de bør spise for helsa. I dagens informasjonslandskap kan imidlertid alle spre sine oppfatninger om hva folk bør spise, deriblant kostholdsråd som kan være basert på myter, misoppfatninger og ”pseudovitenskap”. Helsepersonell spiller viktige roller som ernæringskommunikatører, og har dermed mulighet til å sørge for at pasienter og forbrukere ikke får falske forhåpninger om helserelaterte spørsmål. Graden av vitenskapelighet i den helseinformasjon som helsefagarbeidere og ernæringsfysiologer formidler kan få varierende følger for pasienter – muligens også for helsefagenes anseelse som vitenskapelig basert utdanning. Hensikten med denne masteroppgaven var derfor å utføre en preliminær undersøke av misoppfatninger og pseudovitenskapelige holdninger til mat og helse blant norske helsefagstudenter, og å undersøke hva som karakteriserer studenter med tiltro vs. mistro til pseudovitenskapelige helsepåstander. Metode: Utvalget besto av studenter innen ernæring/samfunnsernæring, fysioterapi og sykepleie ved flere norske utdanningsinstitusjoner (N = 101). Det ble utviklet et spørreskjema som skulle måle graden av enighet (fra ”sterkt uenig” til ”sterkt enig”, langs en 5-punkts Likert-skala) til en rekke pseudovitenskapelige ernærings- og helsepåstander. Variablene ble slått sammen til en indeks, eller et konstrukt, kalt Pseudoscientific Beliefs about Food and Health (PBFH).
Resultat: Hierarkisk multippel regresjonsanalyse viste at positiv holdning til alternativ behandling, bruk av antioksidanttilskudd og tiltro til kostholdsråd innen alternativ behandling bidro signifikant til å predikere den oppnådde variansen i PBFH. Konklusjon: Denne pilotstudien foreslår en målemetode for PBFH, og gir også en teoretisk, preliminær indikasjon på hva som kan forklare tro på pseudovitenskapelige påstander om mat og helse | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Høgskolen i Oslo og Akershus | en_US |
dc.relation.ispartofseries | MAEH;2012 | |
dc.subject | Kostholdsinformasjon | en_US |
dc.subject | Helsefagstudenter | en_US |
dc.subject | Helseinformasjon | en_US |
dc.subject | Holdninger | en_US |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Ernæring: 811 | en_US |
dc.subject | Pseudoscientific Beliefs about Food and Health | en_US |
dc.subject | PBFH | en_US |
dc.title | Pseudovitenskapelige påstander om mat og helse: En spørreundersøkelse av studenter i ernærings-, fysioterapeut- og sykepleierutdanninger | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |