Kultur som strategi i stedsutvikling? : Drammen – en casestudie
Abstract
Masteroppgaven handler om å bruke kultur som bevisst strategi i stedsutvikling. Er det mulig å styre utviklingen av et sted i en bestemt retning ved å bruke kultur som strategi? Spørsmålet vil bli diskutert ut fra tre perspektiv: Er innholdet i begrepet kultur definert? Er det mulig å nå vedtatte mål ved å bruke samstyring som strategi? Og kommer samstyring til uttrykk i styringsverktøyet Balansert Målstyring (BMS)?
Jeg valgte å gjøre en casestudie av Drammen kommune, en tett befolket kommune 30 km sør for Oslo. Inntil årtusenskiftet hadde Drammen et dårlig rykte som en sjarmløs kommune. Etter årtusenskiftet ser det ut til å ha skjedd store forandringer med fokus på kultur i kommunen. For å studere fenomenet, valgte jeg å undersøke kommunens styringsdokument fra årtusenskiftet til 2011, og å foreta semistrukturelle intervju med ti personer i ledende posisjoner i kommuneadministrasjonen og fra samstyringsnettverket til kommunen, alle knyttet til kultursektoren.
Dokumentene viste store ambisjoner om å oppnå mål for kulturlivet i kommunen. Imidlertid viste dokumentene en manglende beskrivelse av kulturbegrepet. Likeledes lette jeg etter klare formuleringer om å benytte samstyring som strategi ved å invitere eksterne aktører til å delta aktivt i prosessen. Alle informantene unntatt kultursjefen sa at kommunen ikke hadde vært involverende i prosessen. Jeg hadde forventninger om å finne strategien uttrykt i styringsverktøyet BMS. Kun de kommunale informantene kjente BMS. De erkjente at verktøyet ikke hadde vært tydelig og konkret. Mangel på tydelighet i definisjon av kulturbegrepet og utforming av prosessen hadde skapt frustrasjon i amatørkulturlivet. De følte seg noe utestengt fra det nye kulturlivet og mulighetene til å delta for alle. Flere flotte areaner var blitt realisert, men kostnadene ved å benytte dem er svært høye.
Min konklusjon er at Drammen kommune på kort tid har lykkes i å etablere synlige resultater som inkluderer kultur. Er det på grunn av å ha benyttet samstyring som strategi for kulturutvikling, eller til tross for en manglende tydelig strategi for å bruke kultur i stedsutvikling? Funnene viser en generell god vilje hos politikere, kommuneansatte og i kommunens samstyringsnettverk. De viser også at samstyring ikke vært uttrykt klart som strategi i Balansert Målstyring og heller ikke blitt praktisert. Jeg vil konkludere med å si at Drammen kommune mer har lykkes i å bygge et godt omdømme som involverer kulturfeltet enn i å ha en tydelig kultursatsning, og til tross for en aktiv bruk av samstyring som strategi. The thesis is about using culture as strategy in place development. Is it possible to steer the development of a place in a specific direction by using culture as strategy? This question will be discussed from three perspectives: What is the content of the term culture? Is it possible to achieve adopted goals by using governance as strategy? And does governance as strategy come to expression in the steering tool Balanced Score Card system?
In my research I chose to do a case study of Drammen municipality, a densely populated municipality located 30 km south of Oslo. Up till the turning of the millennium it had a rather bad reputation as being totally charmless. After the changing of the millennium the municipality seems to have changed drastically and with a focus on culture. To find out about this phenomenon I decided to study the steering documents of the municipality from 2000 till 2011, and to do semi-structured interviews with ten persons in leading positions in the municipal administration and from the governance network of Drammen, all connected to culture in some way.
The documents showed very high ambitions regarding goals for cultural development in the municipality. However there is a lack of definition of the term culture. Likewise I looked for clear expressions of using governance as strategy. All the informants except the leader of the culture section, said that the municipal administration had not been very involving in the process. I expected to find the strategy outlined in their Balanced Scorecard system. However only the informants from the municipal administration had knowledge of this steering tool. They admitted that it had not been very detailed and specific as tool. The lack of a clear definition of the term culture created a frustration within the local cultural amateur. They felt somewhat left out of the new cultural life. The realization of several splendid monuments related to culture in Drammen are rather costly for amateurs to use.
My conclusion is that Drammen municipality in short time has succeeded in establishing visible culture results. Is it because of using governance as strategy for cultural development or in spite of a lack of a distinct and clear strategy using culture in place development? There has been a general willingness among politicians, administration and the governance network. According to both the documents and the informants governance has neither been an outlined strategy through the Balanced Scorecard system nor a practiced one. Consequently I will say that Drammen has succeeded more in building a good reputation involving cultural elements than in focusing clearly on culture and in spite of active use of governance as strategy.
Description
Master i styring og ledelse