Holdninger til å inkludere bærekraftig kosthold i en profesjonell sammenheng blant kliniske ernæringsfysiologer

Abstract

Bakgrunnen for masterstudien var å undersøke hvilke holdninger kliniske ernæringsfysiologer hadde til å integrere bærekraftig kosthold i deres yrkesutøvelse. Dette ble vurdert som relevant i forbindelse med temaets aktualitet i internasjonal og nasjonal ernæringspolitikk. Kliniske ernæringsfysiologer fremstår som eksperter forbrukere har tillit til og de har innvirkning på det folk velger å spise. Av den grunn har de en sentral rolle som aktører i matsystemet med mulighet til å fremme et kosthold som er i tråd med den nasjonale målsetningen om en bærekraftig utvikling. Utvalget (N=278) besto av medlemmer i Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet KEFF. Responsraten var på 32 prosent. Respondentene fylte ut et spørreskjema med hensikt å måle en generell holdning til å inkludere bærekraftig kosthold i arbeidet, samt ulike faktorer med hensikt å måle tilretteleggende forhold, opplevd barriere, profesjonell støtte og personlige verdier. Semi-konfirmerende faktoranalyser og reliabilitetsanalyser ble brukt for å etablere konstrukter som inngikk i påfølgende multiple regresjonsanalyse for å undersøke hvilke variabler som hadde betydelig påvirkning på variansen for positiv holdning til å integrere bærekraftig kosthold i arbeidet. Målgruppen i øvrig hadde en positiv holdning til å inkludere bærekraftig kosthold i arbeidet. De som jobbet i en klinisk setting hadde mindre grad av positiv holdning til inklusjon sammenlignet med de som jobbet i en ikke-klinisk setting. De faktorene som viste å ha en betydelig prediksjon i variansen til positiv holdning var profesjonell støtte, barriere og planlagt inklusjon for totalutvalget samt for de som jobbet i en ikke-klinisk setting, mens for de som jobbet i en klinisk setting var planlagt inklusjon den faktoren som hadde betydelig prediksjon for variansen til positiv holdning. Studien viste også at det var en forholdsvis stor avstand mellom graden av interesse for temaet blant målgruppen og den faktiske opplæringen som ble gitt under utdanningen. Flesteparten av respondentene oppga at de ønsket å lære mer, samt hentydet at mangel på kunnskap var negativt forbundet med å integrere. I denne sammenhengen kunne kurs og faglig utdanning for kliniske ernæringsfysiologer og ernæringsfagfolk generelt vurderes som et mulig fremtidig tiltak i arbeidet med en bærekraftig utvikling