Bibliotekets betydning for innvandrerkvinner : erfaringer fra Holmlia

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan det lokale biblioteket kan ha betydning for innvandrerkvinner. Jeg har intervjuet 15 kvinner fra ikke-vestlige land som nå bor på Holmlia. Jeg har samlet dem i fokusgrupper og spurt dem om hvordan de bruker bibliotekfilialen på Holmlia, og hva slags oppfatninger de har av biblioteket. Jeg diskuterer også fordeler med mer bruk og mer variert bruk. Som teoretisk utgangspunkt bruker jeg en idealmodell for bibliotekets funksjoner i kunnskapssamfunnet, utarbeidet av Dorte Skot-Hansen, Casper Hvenegaard Rasmussen og Henrik Jochumsen. De deler bibliotekets funksjoner opp i ulike rom eller universer, og jeg ser på hvordan disse ulike rommene kan bidra til ulike dimensjoner ved en integrasjonsprosess. De 15 kvinnene jeg snakket med verdsetter biblioteket som et sted hvor de kan hente informasjon og litteratur som gjør dem bedre i stand til å snakke norsk og forstå det norske samfunnet. De bruker biblioteket først og fremst som et læringsrom. Noen av dem har tatt i bruk bøker og magasiner på eget morsmål på biblioteket. Dette gjelder først og fremst de kvinnene som har bodd kortest i Norge. Noen av kvinnene har lånt romaner og filmer på norsk, og dermed tatt i bruk biblioteket som et inspirasjonsrom. Kvinnene oppfatter ikke biblioteket som et møterom, men har hilst på andre mennesker fra lokalmiljøet på biblioteket. Biblioteket har tydeligst hjulpet dem i deres kommunikative integrasjon. Som performativt rom og møterom har biblioteket et utviklingspotensiale.