Bibliotekets betydning for innvandrerkvinner : erfaringer fra Holmlia
Abstract
Denne oppgaven handler om hvordan det lokale biblioteket kan ha betydning for
innvandrerkvinner. Jeg har intervjuet 15 kvinner fra ikke-vestlige land som nå bor på
Holmlia. Jeg har samlet dem i fokusgrupper og spurt dem om hvordan de bruker
bibliotekfilialen på Holmlia, og hva slags oppfatninger de har av biblioteket. Jeg
diskuterer også fordeler med mer bruk og mer variert bruk. Som teoretisk utgangspunkt
bruker jeg en idealmodell for bibliotekets funksjoner i kunnskapssamfunnet, utarbeidet
av Dorte Skot-Hansen, Casper Hvenegaard Rasmussen og Henrik Jochumsen. De deler
bibliotekets funksjoner opp i ulike rom eller universer, og jeg ser på hvordan disse ulike
rommene kan bidra til ulike dimensjoner ved en integrasjonsprosess. De 15 kvinnene
jeg snakket med verdsetter biblioteket som et sted hvor de kan hente informasjon og
litteratur som gjør dem bedre i stand til å snakke norsk og forstå det norske samfunnet.
De bruker biblioteket først og fremst som et læringsrom. Noen av dem har tatt i bruk
bøker og magasiner på eget morsmål på biblioteket. Dette gjelder først og fremst de
kvinnene som har bodd kortest i Norge. Noen av kvinnene har lånt romaner og filmer på
norsk, og dermed tatt i bruk biblioteket som et inspirasjonsrom. Kvinnene oppfatter ikke
biblioteket som et møterom, men har hilst på andre mennesker fra lokalmiljøet på
biblioteket. Biblioteket har tydeligst hjulpet dem i deres kommunikative integrasjon. Som
performativt rom og møterom har biblioteket et utviklingspotensiale.
Description
Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap