Hvordan oppleves ernæringskommunikasjonen i svangerskapsomsorgen? En kvalitativ studie av kvinner og helsepersonell i en helsestasjon

Abstract

Denne studien har som formål å øke forståelsen og kunnskapen rundt de ulike faktorer som kan antas å påvirke valg av mat og endring av helseatferd i svangerskapet. Studien ser på endringene kvinnene gjør, gjennom ernæringsinformasjon kvinnene får av lege og jordmor på svangerskapskontrollen tilknyttet en helsestasjon, samt kunnskap de tilegner seg selv. Metode og utvalg Det ble vinteren 2010 og 2011 utført semistrukturerte kvalitative intervju av ti kvinner, to leger og to jordmødre som alle var tilknyttet svangerskapsomsorgen på en helsestasjon. Intervjuene baserte seg på forskningsspørsmålene og hadde fokus på disse temaene: Kvinnens egne oppfatninger om ernæring i svangerskapet, kvinnens behov for ernæringsinformasjon i svangerskapet, og kvinnens endringer av valg av mat i svangerskapet. Som en motvekt til kvinnene har forsker sett på jordmødrene og legenes ernæringskommunikasjon, og hvordan de opplever sin ernæringskommunikasjon med de gravide, samt hvordan de ser på sin egen kunnskap innenfor samme tema. Funn Hovedfunnene i denne studien viser at kvinner ønsker ernæringsinformasjon i svangerskapet gjennom kontrollene på helsestasjonen, men behovet for ernæringsinformasjon er tydelig ulike om kvinnen er i sitt første eller andre svangerskap. Kvinnene opplever helt klart jordmor som kunnskapsrik innenfor ernæringsinformasjon, og syns legen liten tid til å informere om og kunnskap på, fagfeltet ernæring, og ses derfor på som en mindre viktig faktor i svangerskapsomsorgen ovenfor de gravide. På den andre siden viser studien at jordmor opplever de gravide som interesserte i ernæring, og behovet for ernæringsinformasjon er stort hos de fleste. Jordmor opplever at kvinnenes sosioøkonomiske status er av betydning for hvor interesserte de er i tema ernæring i svangerskapet, samt om de er første eller annengangsgravide. Videre viser funn at legene ser på sin rolle som viktig i svangerskapsomsorgen, samtidig som de føler seg trygge på at jordmor gjør en veldig god jobb for de gravide, og har mer tid til å gi ernæringsinformasjon. Konklusjon Hovedfunnene viser at kvinner motiveres for ernærings og livsstilsendringer i svangerskapet, og er veldig opptatt av fosterets helse og utvikling. Studien viste også at svangerskapet ofte er et punkt i livet hvor endringer av helseatferden er påvirkelige, samt at lege og jordmor opplever at tiden til de gravide som en av de største utfordringene.