Trivsel og usikkerhet på Tøyen: En studie av foreldrebilder av et løftet byområde

Abstract

Siden 1970-tallet har myndighetene med ujevne mellomrom forsøkt å trekke flere ressurssterke husholdninger til Tøyen, med den hensikt å skape større befolkningsvariasjon og redusere de sosiale forskjellene mellom Oslos østkant og vestkant. Et av de mest kjente offentlige tiltakene er Områdeløft Tøyen, igangsatt i 2013. Også næringsaktører synes å ha fått fornyet interesse for Tøyen som investeringssted. I løpet av de siste årene har Tøyens attraktivitet økt, og området har fått en tilstrømning av unge middelklassebeboere. Bostabiliteten til denne gruppen synes imidlertid å være lav, og tidligere studier påpeker at den høye flyttehyppigheten på Tøyen fortrinnsvis er et resultat av at mange majoritetsnorske barnefamilier flytter. Gitt de politiske målsetningene og Tøyens urbane karakter ønsker vi å besvare følgende spørsmål: I hvilken grad oppfattes et heterogent og «endringsutsatt» område som et passende oppvekststed av middelklasseforeldre? Vår studie baserer seg først og fremst på dybdeintervjuer med nåværende og tidligere tøyen- beboere, samt fagpersoner som skolefolk og politi. For å fylle ut bildet trekker vi dessuten på vår egen spørreundersø- kelse til beboere og utflyttere. Ved å se nærmere på hvordan Tøyen vurderes som bo- og oppvekststed, kan dette være en inngang til bedre å forstå noen av de underliggende betingelsene som utfordrer den ønskelige bostabiliteten.

Since the 1970s, government has periodically attempted at attracting resourceful households to Tøyen, in order to increase social mix as well as reducing the social inequalities between the eastern and western parts of Oslo. One of the most known public measures is an area-based initiative termed Area Lift Tøyen, initiated in 2013. Recently, busi- nesspeople seem to have a renewed interest for Tøyen as a place to invest in. Tøyen’s attractivity has increased in recent years, and there has been an influx of young middle-class residents. However, the residential stability of this group is low, and previous studies have identified that the high mobility rate at Tøyen primarily is a result of many majority Norwegian families moving. Given the political aims and Tøyen’s urban character, we pose the following research question: to what degree is a place that is heterogenous as well as exposed to change perceived by middle-class parents as suitable for raising children? Our study is primarily based on interviews with current and former Tøyen residents, as well as professionals at the local school and the police. Additionally, we will draw on our own survey to residents and movers. By studying how Tøyen is evaluated as a place to live and to raise children, our paper contributes to our understanding of some of the underlying conditions that challenge the desired residential stability.