Kommunale boliger i Oslo 1896–2020 – et viktig stykke velferdsstatshistorie

Abstract

Hvorfor er Oslos kommunale utleieboliger en av Europas mest behovsprøvde og markedsstyrte sosiale boligsektorer? I dette notatet forsøker historiker Jardar Sørvoll å besvare dette spørsmålet ved hjelp av et kildemateriale som strekker seg fra midten av 1930-tallet til vår egen tid. Han argumenterer for at bystyrets beslutning om å støtte boligkooperasjonen gjennom OBOSavtalen fra 1935, fikk store konsekvenser for utviklingen av den kommunale boligsektoren etter 2. verdenskrig. I en situasjon hvor boligsamvirket fungerte som sosialt boligtilbud for folk flest, ble den kommunale boligsektoren et politisk sidespor til den dominerende «eierlinja». Etter 1945 har organisasjonene og de politiske partiene som har talt de kommunale leieboernes sak, vært få og svake. Det har dermed vært relativt enkelt for politiske eliter å gjennomføre reformene (1951–2004) som skapte dagens sterkt behovsprøvde og markedsorienterte kommunale utleiesektor.