Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant jurister

Abstract

Juristprofesjonen løftes frem som et eksempel på vellykket integrering av kvinner i en tidligere mannsdominert profesjon. Imidlertid viser undersøkelsen om kjønn, karriere og omsorgsansvar i høyutdanningsgrupper klare forskjeller mellom mannlige og kvinnelige jurister både når det gjelder fordeling på stillingsnivå, innflytelse, lønn og sektor - til tross for lik utdanning og sammenfallende preferanser for karriere, lederstillinger og lønn: Menn jobber langt oftere på høyere stillingsnivå, oftere i privat sektor og tjener mer enn kvinner - og de opplever høyere karriererealisering enn det kvinnelige jurister gjør. Studien viser imidlertid ingen signifikante kjønnsforskjeller i stillingsnivå, lønn og sektor blant barnløse jurister. Det er blant juristmødre og juristfedre at forskjellen kommer til uttrykk. Cirka 70 prosent av juristene i undersøkelsen har barn. Barn påvirker imidlertid ikke karrierepreferansene; juristmødre er like interessert i å gjøre karriere og ha en jobb med innflytelse som juristfedre. I tillegg til å være opptatt av karriere er de også langt mer opptatt av å ha en jobb som er mulig å kombinere med omsorgsansvar på hjemmebane, noe som med stor sannsynlighet reflekterer forskjellen i hjemmesituasjon blant juristmødre og juristfedre. De aller fleste jurister gir tilslutning til at det beste for en familie med barn under skolealder er at begge foreldre arbeider like mye og deler på ansvaret for hus og hjem. Likevel er den reelle arbeidsdelingen svært kjønnsskjev til tross for at både mannlige og kvinnelige jurister har høyt utdannede partnere. Mannlige jurister med barn har i langt større grad ”bakkemannskap” hjemme enn det kvinnelige jurister har. Jurister kombinerer jobb og barn. Imidlertid viser studien at den skjeve fordelingen av omsorgsansvaret blant mødre og fedre ser ut til å påvirkes av og opprettholde et kjønnet karrieremønster innad i juristprofesjonen. Kvinnelige jurister med barn jobber typisk i stillinger i offentlig sektor på lavt stillingsnivå med få krav til overtid, tilgjenglighet, fleksibilitet, reising og høyt arbeidspress. Dette er stillinger som lar seg kombinere med å ha hovedansvar for barn og familie. Den typiske tilpasningen blant kvinnelige jurister med barn har imidlertid en pris i form av lavere lønn, redusert karriererealisering og reduserte muligheter for innflytelse i jobben.