| dc.description.abstract | Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved forsker Wathne, Christin Thea og professor Finstad, Liv fra Universitetet i Oslo (UiO) gjennomførte på oppdrag av Politiets Fellesforbund (PF) en undersøkelse om ordenspolitiets arbeidsutfordringer med fokus på politirollen og risiko i perioden 15. oktober 2007 til 1. mars 2008. Drange, Ida (AFI) har bistått med gode råd, statistiske analyser og kvalitetssikring av datamaterialet. Rapporten fokuserer på utfordringene i politiet og viser at den operative politihverdagen er kompleks og at mange former for belastninger og risikoer så å si er ”bygget inn i” politirollen. Dette er noe vi kan kalle de unike iboende sidene ved politirollen. Eksempler på dette er det å bruke fysisk makt, at man ikke vet hva som venter en på neste oppdrag, at avgjørelser som kan gi store konsekvenser må fattes med lite informasjon osv. De iboende sider ved politirollen fungerer som slitasje over tid. Dette står i motsetning til forestillingen om at lengre erfaring kan utgjøre buffere mot belastningene. De iboende sidene ved yrket henger sammen med organisering og ressurser, slik som bemanning, opplæring, tilgang til utstyr osv. Hvis man vet at man får oppbacking ved behov, føler seg trygg på egen kompetanse og det utstyret som er tilgjengelig, er det også mer overkommelig å håndtere de iboende sidene ved rollen. Politiet opplever det å være underbemannet, som er et ressurs- og organiseringsspørsmål, som like risikofylt som å dra på væpnet oppdrag. Å dra på væpnet oppdrag er et unikt iboende trekk ved politirollen. Ved å sikre tilstrekkelig bemanning vil man fjerne den slitasjeeffekten som redselen for ikke å få oppbacking utgjør. I tillegg kommer de utfordringene ”det nye arbeidslivet” medfører som for eksempel det å gjøre mer på kortere tid. For politiet har dette blant annet medført en nedprioritering av serviceoppgavene overfor publikum, noe mange opplever som belastende. Mer spesielt for politiet i det nye arbeidslivet er publikums stadig mer utbredte filming med mobilkamera og muligheten for å bli hengt ut i media. Dette oppleves som en byrde for den politimann og kvinne det gjelder, men angår også hele politietaten og ikke minst familien til de politiansatte som eksponeres. Dette kommer på toppen av den belastningen det er å skulle fatte beslutninger med lite informasjon og at feil avgjørelser kan få fatale følger for både publikum og kolleger, men også for en selv og familien. Graden av opplevd anerkjennelse fra arbeidsgiver, publikum og samfunnet for øvrig kan fungere som en motivasjon for innsats eller det motsatte. Undersøkelsen tyder på at de ansatte ikke opplever tilstrekkelig anerkjennelse fra ledelsen, og nesten et overveldende flertall mener at politiets umiddelbare autoritet og legitimitet er blitt svekket i løpet av de siste 10 årene. Kombinasjonen av å arbeide skift og turnus, med uforutsigbare arbeidsdager hvor man må være i mentalt beredskap, samtidig som man er utrygg grunnet underbemanning, gir en stor sårba | no_NB |
