| dc.description.abstract | Regjeringen la høsten 2002 fram Tiltaksplan mot fattigdom. Ett av hovedtiltakene i denne var en satsing på målrettede arbeidsmarkedstiltak overfor langtidsmottakere av sosialhjelp. Målgrupper for denne satsingen er unge, enslige forsørgere og langtidsmottakere av sosialhjelp, samt innvandrere og personer under legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Arbeidsforskningsinstituttet har evaluert denne satsingen med SSB som underleverandør. Evalueringen viser at samarbeidet mellom Aetat og sosialtjenesten har gjort det mulig å gi tilbud til grupper sosialhjelpsmottakere som tidligere ikke har fått – eller kunnet nyttiggjøre seg – arbeidsrettete tiltak. Flere steder valgte man å gi tilbud fortrinnsvis til de sterkere i målgruppene – i hvert fall til å begynne med. Etter hvert skulle man så konsentrere innsatsen om svakere deltakere som trenger mer tid og oppfølging. Personer som ble vurdert å være ”for syke” eller ”for svake” til å kunne nyttiggjøre seg et tilbud i satsingen, ble imidlertid ikke nødvendigvis vurdert som ”syk nok” til å kunne få innvilget uføretrygd. Mange savnet derfor trygdeetaten i det tverretatlige samarbeidet. Det er stort behov for lavterskeltilbud som gir både arbeidstrening og omsorg. Særlig personer under LAR-behandling trenger mye og tett oppfølging, og skjermet arbeidstrening ses som en nødvendig stasjon i tiltakskjeden for denne målgruppen. Den vanligste framgangsmåten for å få deltakere i fast jobb er å bruke praksisplass. For at praksisen skal føre til ansettelse, kreves det oppfølging av både deltaker og arbeidsgiver. Bruk av tiltak i ordinært arbeidsliv og tett individuell oppfølging har hatt størst betydning for å oppnå de resultatene man kan vise til. Det er særlig i privatlivet og i det sosiale at deltakerne har opplevd framgang. De fleste har fått god hjelp, og tror at de har fått bedre sjanser på arbeidsmarkedet. Mange gir imidlertid også uttrykk for misnøye med å fremdeles måtte være i ”liksom-jobber”. Når det gjelder sjansen for å komme i jobb, må dette sees i forhold til hvor lenge deltakerne har vært med i satsingen. Etter 10 måneder fra innskrivingstidspunktet hadde 25 % kommet i jobb. Ved 21 måneder etter tiltaksSteen, Arild Henrikt (som er lengste observasjonstid) har 36 % kommet i jobb. Her er jobb definert forholdsvis vidt og ink-luderer blant annet enkelte grupper arbeidssøkere. Totalt sett kom ca. 27 % av de 9.360 personene som hadde deltatt i satsingen innen utgangen av 2004, i jobb. Sammenlignet med en kontrollgruppe ser satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak ut til å ha hatt en liten, men signifikant positiv effekt når ”jobb” defineres vidt. For langtids sosialhjelpsmottakere finner man en statistisk signifikant positiv effekt av å delta i satsingen også ved en strengere definisjon av jobb. | no_NB |
