| dc.description.abstract | Arbeidsforskningsinstituttet har i denne studien sett nærmere på sykepleiernes muligheter og begrensninger for å ytre seg både internt og eksternt om kritikkverdige forhold ved arbeidssituasjonen, og hvorvidt den ansatte ilegges munnkurv eller forbud mot å ytre seg internt eller eksternt. Helseinstitusjonene har vært gjennom en rekke reformer og endringsprosesser de senere år, og dilemmaer i krysnings¬punktet mellom økonomiske hensyn og kvalitetshensyn oppleves som vanskelige både av tillitsvalgte, ansatte og ledelse. I en slik arbeidsvirkelighet er behovet for å melde avvik ofte stort, samtidig som det viser seg at svært mange lar være å melde fra. Denne undersøkelsen viser at årsakskjeden som bidrar til munnkurv er svært kompleks. En hovedkonklusjon er likevel at intern kritikk oppfattes som farlig i organisasjonen, ikke som en kilde til læring og forbedring. Det ser ut til å være en tendens til at organisasjonsproblemer individualiseres ved at motstanden mot å erkjenne systemkarakteren av enkelthendelser er stor. I tillegg bekreftes sykepleierne i sin frykt for sanksjoner ved at de selv eller kolleger har opplevd negative reaksjoner eller sanksjoner, for eksempel fortielse og trenering, utstøtning fra kollegafellesskapet, å bli ”kalt inn på teppet”, eller mer alvorlige reaksjoner. | no_NB |
