Helsefagarbeidernes muligheter for utvikling og bruk av kunnskaper og ferdigheter i jobben

Abstract

I denne rapporten ser vi på helsefagarbeideres muligheter for utvikling og bruk av sine kunnskaper og ferdigheter i jobben. Det å få bruke og utvikle sin kompetanse i arbeidet er viktig for den enkeltes arbeidstakers motivasjon og mestring på jobb. Det er også viktig for å beholde en kvalifisert og dedikert arbeidsstyrke i helse- og omsorgssektoren, som har til dels store utfordringer med rekruttering og bemanning. SSBs framskrivninger for 2035 estimerer et underskudd på mer enn 30 000 utdannede på videregående nivå innen helse- og omsorgsfag. I denne sammenhengen ser vi på vilkårene for utvikling og bruk av kompetansen til helsefagarbeidere i arbeidslivet, primært i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Undersøkelsen er basert på et spørreskjema besvart av 1323 av Helsefagarbeidere blant Deltas medlemmer samt en fokusgruppe med 6 deltakere. Etter innføringen av Samhandlingsreformen fikk de kommunale helse- og omsorgstjenestene et større ansvar for helsen til sine innbyggere, da pasienter blir skrevet ut fra sykehus tidligere. Kommunene mottar nå sykere pasienter og pasienter med mer komplekse tilstander. Resultatene viser blant annet at helsefagarbeidere i løpet av de siste fem årene har møtt et økt press for å produsere mer på kortere tid, økte krav til å håndtere komplekse arbeidsoppgaver og økte krav til kompetanse. Samtidig er det flere helsefagarbeidere som rapporterer at de har kompetanse, kunnskaper og ferdigheter som de ikke får brukt i jobben. Helsefagarbeidere opplever også lavere verdsetting av sin kompetanse enn ansatte i arbeidslivet forøvrig, målt i YS Arbeidslivsbarometer, og mange ønsker seg større utfordringer. Det er en svært høy andel ufrivillig deltid blant helsefagarbeidere, spesielt blant de yngste og de med lavest ansiennitet. Mangelen på fulle stillinger er en utfordring også for rekrutteringen til yrket. Resultatene tyder på at det er et stort uutnyttet potensiale blant utdannede helsefagarbeidere både når det gjelder kompetanse og arbeidskraft. En arbeidsorganisering som tar sikte på å utnytte den kompetansen disse arbeidstakerne har, både når det gjelder oppgavefordeling og arbeidstid vil kunne bidra til økt kvalitet og effektivitet i en helse- og omsorgssektor som skriker etter kvalifisert arbeidskraft.