Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorDrange, Ida
dc.date.accessioned2020-08-20T07:24:28Z
dc.date.accessioned2021-04-30T08:35:44Z
dc.date.available2020-08-20T07:24:28Z
dc.date.available2021-04-30T08:35:44Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.isbn978-82-7609-354-4
dc.identifier.issn0807-0865
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/20.500.12199/6253
dc.description.abstractI denne rapporten ser vi nærmere på hvilke individkarakteristikker, jobbkarakteristikker og organi­sasjonskarakteristikker som kan forklare selvoppgitt sannsynlighet for yrkesavgang. Rapporten analyserer et stort surveydatamateriale fra YS Arbeidslivsbarometer som er innsamlet årlig siden 2009. Analysene i denne rapporten er basert på årgangene fra og med 2011. Resultatene viser at personer med lang utdanning har lavere sannsynlighet for yrkesavgang enn personer med kort utdanning, og at sannsynligheten for yrkesavgang varierer med alder. Sann­synligheten for yrkesavgang er høyest tidlig i 20-årene og etter passerte 50 år. Det samlede inntrykket fra analysene er at avgang fra helse-, pleie- og omsorgsyrkene kan predikeres av manglende mulighet til å realisere egne karriereambisjoner, liten mulighet til å tilpasse arbeidet til fleksible tidsbehov, helsebegrensninger og manglende inkludering og tilrettelegging på arbeids­plassen. Arbeidstakere som gis mulighet til kompetanseutvikling, som har gode ledere og som har en arbeidshverdag preget av mestring og positive utfordringer har lavere sannsynlighet for yrkes­avgang.no_NB
dc.publisherOslo: Arbeidsforskningsinstituttet ved HiOA
dc.relation.ispartofseriesAFI Rapport 2015:4
dc.subjectArbeidsliv
dc.subjectHelsetjenester
dc.subjectPleie- og omsorgstjenesten
dc.subjectYrkesavgang
dc.titleDrivkrefter bak avgang og arbeidsfastholdelseno_NB
dc.typeResearch report
fagarkivet.source.pagenumber61


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel