Unge mottakere av tiltakspenger
Research report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/20.500.12199/6245Utgivelsesdato
2015Metadata
Vis full innførselSamlinger
- AFI rapport [369]
Sammendrag
I den senere tid har unge mottakere av stønad ved tiltaksdeltakelse og deres tilpasning til arbeid og utdanning vært et politisk aktuelt tema. På den ene siden har det blitt hevdet at stønaden bidrar til at unge trekkes ut av ordinære utdanningsløp i videregående skole for å delta i arbeidsrettede tiltak med tiltakspenger. På den andre siden kan det argumenteres for at stønaden motiverer unge, som ellers ville vært passive, til deltakelse på arbeidsrettede tiltak som gir relevant arbeidserfaring. På oppdrag fra Arbeid- og sosialdepartementet har vi gjort kvalitative analyser, multivariate analyser og en effektanalyse for å studere virkningene av ordningen med tiltakspenger. Vi viser i denne rapporten at tiltakspengemottakerne har generelt svak arbeidsmarkedstilknytning og at de skårer lavere på en rekke levekårsindikatorer sammenliknet med annen ungdom registrert ved NAV. Det er få erfaringer formidlet til AFI som tyder på at tiltakspenger «lokker» unge ut av skolen. Vårt hovedinntrykk er snarere at tiltakspenger/tiltaksdeltakelse bidrar til at unge kommer ut av passivitet. De multivariate analysene viser at tiltakspengemottakere i større grad enn referansegruppen vender tilbake til videregående skole etter en viss tid og fullføre denne, at de i mindre grad ser ut til å få fulltidsjobb, at de i noe større grad ser ut til å få deltidsjobb, og at de i større grad også mottar sosialhjelp. Tiltakspengemottakerne har lavere inntekt enn referansegruppen. Vi finner ingen forskjeller i sannsynlighet for å være tilbake i NAV-systemet etter avgang fra NAV mellom tiltakspengemottakerne og referansegruppen. Alt i alt ser det imidlertid ut til at ungdom som mottar tiltakspenger er en spesielt sårbar gruppe sammenliknet med andre grupper av ungdom registrert hos NAV. Resultatene fra effektanalysen viser at tiltakspengene ikke har noen åpenbar effekt på sannsynligheten for å fortsette på tiltak, motta sosialhjelp, ha drop-out fra videregående skole, delta i arbeidsmarkedet eller være inaktiv. Jevnt over er effektene små og/eller ikke signifikante. Disse funnene er med andre ord i tråd med hovedinntrykkene fra de kvalitative undersøkelsene vi har gjennomført. Vi konkluderer at bruk av tiltakspenger i seg selv ikke ser ut til å ha betydningsfull effekt på unges tilpasning til utdanning eller arbeid. Undersøkelsen indikerer i stedet at eventuelle effekter er mer knyttet til kvaliteten på tiltaket og oppfølgingen som gis enn til selve stønaden.