| dc.description.abstract | Notatet beskriver den organisatoriske konteksten som rammer inn arbeidet knyttet til rehabilitering med arbeid som mål, og de grunnleggende utfordringene som reises av målet om en helhetlig tjenesteyting med grunnlag i den enkeltes behov og ønsker. Vi gjennomgår forskning knyttet til rehabilitering med arbeid som mål, og peker på at det mangler forskning med et organisatorisk perspektiv som gjør det mulig å se hvilke nye styringsformer som utvikler seg i rehabiliteringsfeltet. Ved å ta utgangspunkt i at rehabilitering er fagbasert tjenesteyting der skjønnsutøvelse er et definitorisk kjennetegn som det verken er hensiktsmessig eller mulig å fjerne fordi tjenestene skal tilpasses individuelle og lokale forhold, viser vi ulike former for styring av slik fagbasert tjenesteyting. Vi framhever den nasjonale rehabiliteringsstrategien som et forsøk på å ta i bruk et mangfold av styrings¬midler for å sikre koordinering, og peker på nye roller for medarbeidere og brukere som vokser fram for å styrke helhet og koordinering. Avslutningsvis drøfter vi trekk ved disse nye styrings- og samordningsformene i lys av det tradisjonelle fokuset på politisk sektorspesifikk og vertikal styring. Vi peker på at en viktig utfordring knyttet til rehabilitering med arbeid som mål er at sentrale myndigheters interesse i vertikal styring og kontroll kan utfordre ønskene om en horisontal inteGrimsmo, Asbjørnjon med brukerne i sentrum. Dette gjør at hensynet til rehabilitering lett kan bli et tilleggshensyn og en kostnad for ulike aktører og virksom¬heter, mer enn en prioritert aktivitet. Det synes behov for en mer systematisk organisatorisk og empirisk bearbeidelse av utfordringene knyttet til rehabilitering med arbeid som mål, og kanskje særlig i lys av internasjonale erfaringer knyttet til bruk av nettverk og nettverksstyring som virkemidler i arbeidet med å realisere en mer helhetlig tjenesteyting. | no_NB |
