Erfaringer med og konsekvenser av graviditet og uttak av foreldrepermisjon i norsk arbeidsliv

Abstract

I rapporten beskrives en rekke sider ved arbeidstakeres opplevelse av graviditet, permisjon og retur fra permisjon. Videre studeres mønstre og konsekvenser – både for kvinner og menn på kort og lang sikt - knyttet til graviditet og bruk av foreldrepermisjon i ulike deler av det norske arbeidslivet. Rapportens del 1 viser vi hvordan brudd på den psykologiske kontrakten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, ledernes holdninger og atferd, ulike problemstillinger rundt vikarbruk, omstillings¬prosesser og lederbytter samt manglende opplevelse av støtte i arbeidsmiljøet delvis eller samlet kan medvirke til at graviditet og foreldrepermisjon får negative konsekvenser for arbeidstakere. Vi finner liten støtte for at arbeidsgiversiden kan sies å ha bevisste fordommer mot permisjonstakere og gravide ansatte. Dårlig behandling av gravide og permisjonstakere ser i større grad ut til å handle om liten systematikk i personalarbeidet og ad-hoc-baserte beslutninger fra ledelsens side enn om bevisst diskriminering. Videre beskrives ulike problemer som mannlige arbeidstakere støter på ui forbindelse med uttak av foreldrepermisjon. Rapportens del 2 viser hvordan velintenderte rettigheter, tiltak og ordninger knyttet til graviditet og permisjon blant høyt utdannede kan ha utilsiktete konsekvenser på lang sikt. Dette dilemmaet blir særlig synlige når de typiske tiltak for å avlaste og skjerme gravide og småbarnsforeldre kolliderer med den etablerte karrierelogikken som forutsetter ”uerstattelighet”, kontinuerlig innsats og akkumulasjon av karrieremuligheter i individuell konkurranse med både interne og eksterne kolleger. I det en tar i bruk velferdsordninger eller tilbud om skjerming og avlastning (forlenget permisjon, ammefri eller avløsning fra et krevende prosjekt til et mindre prestisjefylt med reduserte krav til tilstedeværelse og leveranser) som kan oppleves både som helt nødvendig tiltak og som en raus gave, risikerer man ”å havne på mammasporet” og sakke akterut i forhold til kolleger. Ut fra analysene i dette delprosjektet vil vi ikke kunne isolere permisjonens betydning fra betydningen av det kjønnede arbeid-familiemønsteret når det gjelder å forklare menns og kvinners karrieremønstre i høyutdanningsprofesjoner. Derimot peker både det kvantitative og kvalitative materialet i retning av gjensidig forsterkende mønstre, med permisjonstiden som en særlig betydningsfull periode for etablering og forsterking av en kjønnet arbeid-familietilpasning.