| dc.description.abstract | Innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene jobber to av tre ansatte deltid (KS, 2017, 41). Det er bred enighet blant de folkevalgte, arbeidsgiversiden og arbeidstakerorganisasjonene om at den høye deltidsandelen er uheldig både for kvaliteten på tjenestene, de ansattes økonomiske sikkerhet og faglige utvikling og for velferdsstaten. Den første heltidserklæringen «Det store heltidsvalget» fra 2013 ble fornyet i 20181, og partene forpliktet seg da til å jobbe videre med å skape en «heltidskultur» i kommunene.
På tross av et stort engasjement i problemstillingen, er det fortsatt mye deltid i kommunal helse og omsorg, og lite har endret seg de siste årene. Utgangspunktet for dette prosjektet er å bidra inn i arbeidet som KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund har forpliktet seg til i fornyelsen av Heltidserklæringen i 2018.
Datamaterialet består av innledende intervjuer på to arbeidsplasser, samt en spørreskjemaundersøkelse blant Deltas medlemmer i kommunal helse og omsorg. Gjennom intervjuene får vi et innblikk i hvordan både ledere, tillitsvalgte og ansatte tenker om deltidsproblematikken på sin arbeidsplass. Spørreskjemaundersøkelsen fanger opp de ansattes oppfatninger og erfaringer fra deres arbeidshverdag.
I denne rapporten setter forskerne lys på noen av de strukturelle forholdene som hindrer de ansatte som ønsker det, å jobbe mer. Vi fokuserer her på forhold på arbeidsplassnivå. To tema som belyser utfordringen med å skape heltidskultur i helse og omsorg drøftes kort innledningsvis: Forholdet mellom fleksibilitet og forutsigbarhet for arbeidsgivere og arbeidstakere, og balansen mellom å oppnå heltid, sikre ansattes arbeidsvilkår og god kvaliteten på tjenestene. Disse hensynene balanseres i turnusarbeidet. Forfatterne tar også kort opp spørsmålet med hvorvidt grunnbemanningen i kommunal helse og omsorg er for lav. | en |
