Verdi av prehospital screening : screeningverktøy i den prehospitale tjenesten for å identifisere eldre med behov for økt helsehjelp

Abstract

Det er forventet en betraktelig økning av eldre i årene som kommer. I dag er antall eldre over 65 år i Norge er ca. 875 000, det er forventet at dette tallet vil doble seg innen år 2100 (Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A., 2010, s.29). Denne aldersgruppen bruker akuttmottak og ambulansetjenesten i større grad enn yngre (Evans et al 2017 s.506). Tall fra AMIS viser at 45,7 % av alle prehospitale oppdrag via AMK Oslo er til pasienter over 65 år. Geriatriske pasienter er en skjør gruppe med kompliserte og sammensatte problemstillinger, dette gir situasjonen spesielle utfordringer. (Kirkevold, M. Et al. s 180). Bruk av screeningverktøy kan gi helsepersonell en treffsikker og pålitelig behandlingsrutine som identifiserer geriatriske pasienter som er i risiko for gjentatte sykehus- og akuttmottak besøk samt uønsket helseutfall (Carpenter et al, 2014, s. 16).

Studien er en litteraturstudie. Et systematisk søk i databasene Medline, Pubmed, Svemed+, Epistemonikos og Cinahl ble utført, samt gjennomgang av relevant teori. Åtte artikler og en rapport er tatt i bruk i studien i tillegg til fem pensumbøker.

Det er en gjennomgående enighet i artiklene om viktigheten av å bruke screeningverktøy for eldre skrøpelige pasienter, men det er ulike meninger for hvilke og hvordan screeningverktøy skal brukes i praksis. (Carpenter et al. 2014, Moons et al. 2007, Tavares et al., Daniels et al. 2012, Abellan Van Kan et al. 2008). De ulike screeningverktøyene var ikke spesifikke nok for bruk i praksis, (Carpenter et al. 2014) men det understrekes at screeningverktøy er et nødvendig hjelpemiddel og med de riktige tilpasningene vil det være aktuelt å bruke i fremtiden (Carpenter. Et al. 2014, s.15-16).

Vi ser en verdi ved å ta i bruk screeningverktøy i ambulansetjenesten ettersom det er bevist at de er hurtige, effektive og lav-kostnadsverktøy som identifiserer eldre skrøpelige pasienter. Vi ser likevel nødvendigheten av mer forskning på denne praksisen, både for å øke treffsikkerheten slik at antall falsk positive prøvesvar reduseres og for å finne mulige adapsjoner som passer den prehospitale praksisen.