dc.contributor.author | Joranger, Pål | |
dc.date.accessioned | 2011-01-20T10:19:01Z | |
dc.date.accessioned | 2011-12-19T10:52:05Z | |
dc.date.accessioned | 2020-08-28T08:12:26Z | |
dc.date.accessioned | 2021-04-29T10:45:55Z | |
dc.date.available | 2011-01-20T10:19:01Z | |
dc.date.available | 2011-12-19T10:52:05Z | |
dc.date.available | 2020-08-28T08:12:26Z | |
dc.date.available | 2021-04-29T10:45:55Z | |
dc.date.issued | 2011-01-20 | |
dc.identifier.uri | http://idtjeneste.nb.no/URN:NBN:no-bibsys_brage_16245 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/20.500.12199/179 | |
dc.description | Alle landets kommuner er pålagt å utarbeide en kommunal risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Dette er slått fast i ”Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret”. Kommunens politiske ledelse er ansvarlig for at det blir utført risiko- og sårbarhetsanalyser, og at disse blir fulgt opp. Kommunene Lørenskog, Rælingen og Skedsmo har valgt å utarbeide felles risiko- og sårbarhetsanalyser. Styringsgruppen nedsatte fire arbeidsgrupper som fikk i oppdrag å utarbeide en rekke risikoanalyser for kommunene. Sluttrapporten oppsummerer arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysene. Begrepet risiko står sentralt i arbeidet med denne typen analyser. Risikoen ved en ulykkes-hendelse skal gi et bilde av hvor stor fare det er knyttet til den enkelte ulykkeshendelsen. I kapittel 3 gis en generell oversikt over risikobildet for kommunene. Her ser vi på hvilke typer forhold som spesielt representerer en risiko. Disse er blant annet: brann i offentlige- og private bygg, brann/eksplosjon i industri eller bensinstasjoner, alvorlige trafikkulykker, jernbaneulykker, fly- og helikopterhavari, strømbrudd, vann og avløp (lekkasjer og forurensing), skogbrann, flom, smittsomme sykdommer og atomtrussel.
I kapittel 4 retter vi oss mot enkeltforhold og presenterer resultatene fra risikoanalysene som ble utarbeidet for 23 utvalgte og potensielle ulykkeshendelser. De enkelte hendelser ble rangert etter hvor stor risiko de representerer med hensyn til konsekvenskategorien liv og helse dersom den aktuelle ulykkeshendelse skulle inntreffe, samt for kategoriene miljøverdier og økonomiske verdier der disse er relevante å trekke inn som mulige negative konsekvenser. Ulykkeshendelsene ble sortert i kategoriene høy risiko, middels risiko og lav risiko. Med hensyn til konsekvenser for liv og helse var det følgende ulykkeshendelser som kom i kategorien høy risiko: 1) Fjerdingby skole - snølast på skoletak, 2) Matbåren smitte og 3) Epidemi og smittsom sykdom. Hendelsene som hadde høy risiko mht økonomi var: 1) Fjerdingby skole - snølast på skoletak, og 2) Epidemi og smittsom sykdom. Øvrige hendelsers risiko er redegjort for i tabell 1 nedenfor og i kapittel 4.
I tabell 1 og kapittel 4 presenteres også de mest aktuelle tiltakene for å redusere risikoen knyttet til de 23 hendelsene som det er utarbeidet risikoanalyser for. Tiltak som er blitt foreslått spenner fra tekniske tiltak til tiltak rettet mot opplæring, prosedyrer og organisatoriske forhold. En rekke av tiltakene bør kunne inngå i de berørte kommuner og institusjonenes budsjetter eller innarbeides i deres daglige rutine. Enkelte tiltak synes imidlertid å kreve politiske vedtak om økonomiske midler for å kunne bli realisert, hvor det for noen av disse sannsynligvis vil være nyttig at kommunene samarbeider for å realisere kostnadseffektive tiltak. Arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser er en kontinuerlig prosess, der kommunene ved jevne mellomrom bør foreta slike analyser. I kapittel 5 foreslår styringsgruppen risiko-objekter eller hendelser kommunene bør vurdere å analysere neste gang det arbeides med risiko- og sårbarhetsanalyser | |
dc.description.abstract | Alle landets kommuner er pålagt å utarbeide en kommunal risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Dette er slått fast i ”Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret”. Kommunens politiske ledelse er ansvarlig for at det blir utført risiko- og sårbarhetsanalyser, og at disse blir fulgt opp. Kommunene Lørenskog, Rælingen og Skedsmo har valgt å utarbeide felles risiko- og sårbarhetsanalyser. Styringsgruppen nedsatte fire arbeidsgrupper som fikk i oppdrag å utarbeide en rekke risikoanalyser for kommunene. Sluttrapporten oppsummerer arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysene. Begrepet risiko står sentralt i arbeidet med denne typen analyser. Risikoen ved en ulykkes-hendelse skal gi et bilde av hvor stor fare det er knyttet til den enkelte ulykkeshendelsen. I kapittel 3 gis en generell oversikt over risikobildet for kommunene. Her ser vi på hvilke typer forhold som spesielt representerer en risiko. Disse er blant annet: brann i offentlige- og private bygg, brann/eksplosjon i industri eller bensinstasjoner, alvorlige trafikkulykker, jernbaneulykker, fly- og helikopterhavari, strømbrudd, vann og avløp (lekkasjer og forurensing), skogbrann, flom, smittsomme sykdommer og atomtrussel.
I kapittel 4 retter vi oss mot enkeltforhold og presenterer resultatene fra risikoanalysene som ble utarbeidet for 23 utvalgte og potensielle ulykkeshendelser. De enkelte hendelser ble rangert etter hvor stor risiko de representerer med hensyn til konsekvenskategorien liv og helse dersom den aktuelle ulykkeshendelse skulle inntreffe, samt for kategoriene miljøverdier og økonomiske verdier der disse er relevante å trekke inn som mulige negative konsekvenser. Ulykkeshendelsene ble sortert i kategoriene høy risiko, middels risiko og lav risiko. Med hensyn til konsekvenser for liv og helse var det følgende ulykkeshendelser som kom i kategorien høy risiko: 1) Fjerdingby skole - snølast på skoletak, 2) Matbåren smitte og 3) Epidemi og smittsom sykdom. Hendelsene som hadde høy risiko mht økonomi var: 1) Fjerdingby skole - snølast på skoletak, og 2) Epidemi og smittsom sykdom. Øvrige hendelsers risiko er redegjort for i tabell 1 nedenfor og i kapittel 4.
I tabell 1 og kapittel 4 presenteres også de mest aktuelle tiltakene for å redusere risikoen knyttet til de 23 hendelsene som det er utarbeidet risikoanalyser for. Tiltak som er blitt foreslått spenner fra tekniske tiltak til tiltak rettet mot opplæring, prosedyrer og organisatoriske forhold. En rekke av tiltakene bør kunne inngå i de berørte kommuner og institusjonenes budsjetter eller innarbeides i deres daglige rutine. Enkelte tiltak synes imidlertid å kreve politiske vedtak om økonomiske midler for å kunne bli realisert, hvor det for noen av disse sannsynligvis vil være nyttig at kommunene samarbeider for å realisere kostnadseffektive tiltak. Arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser er en kontinuerlig prosess, der kommunene ved jevne mellomrom bør foreta slike analyser. I kapittel 5 foreslår styringsgruppen risiko-objekter eller hendelser kommunene bør vurdere å analysere neste gang det arbeides med risiko- og sårbarhetsanalyser | |
dc.language.iso | nob | |
dc.publisher | Høgskolen i Akershus | |
dc.subject | Risikoanalyser | |
dc.subject | Sårbarhetsanalyser | |
dc.subject | Kommuner | |
dc.subject | Kommunal beredskapsplikt | |
dc.title | Risiko- og sårbarhetsanalyser for kommunene Lørenskog, Rælingen og Skedsmo: hovedrapport | |
dc.type | Research report | |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200 | |