| dc.description.abstract | Bakgrunn: Den teknologiske utviklingen innen gentesting for arvelig kreft har de siste to tiårene gjort store fremskritt (Mæhle, 2017). Det vil si at stadig flere får vite at de har stor risiko for å få kreft. I denne oppgaven ser jeg nærmere på om det finnes veiledningstilbud for kvinner med påvist mutasjon i BRCA1 som er en genfeil som gir høy livstidsrisiko for bryst- og eggstokkreft (Mæhle, 2017). Flere i min familie er bærere av denne genfeilen og som sykepleierstudent i praksis ved gynekologisk kreft poliklinikk fikk jeg møte andre som også var rammet. Mutasjonsbærere står overfor vanskelige og irreversible valg som forebyggende fjerning av bryster og eggstokker samtidig som de må leve i frykt for å utvikle kreft. Jeg har i denne oppgaven sett nærmere på om sykepleieren kan veilede disse kvinnene til trygghet og mestring. Problemstilling: Hvordan kan sykepleieren veilede bærere av mutasjon i BRCA1 slik at de oppnår størst mulig grad av trygghet og mestring? Metode: Metoden som er benyttet er litteraturstudie. Resultater, diskusjon, konklusjon: Forskning viser at bærere av mutasjon i BRCA1 opplever større grad av angst, kreftbekymringer og lavere grad av fysisk og psykisk helse enn normalbefolkningen. De føler ofte de står alene i vanskelige valg som forebyggende fjerning av bryst og eggstokker (Esplen et al.,2004; Listøl, 2012; Listøl et al., 2017; Mæland et al., 2011; Rønning, 2010) Veiledning ser ut til å ha et positiv innvirkningen på kvinnene og det å møte andre i samme situasjon bidrar positivt til trygghet og mestring (Esplen et al.,2004; Listøl, 2012; Listøl et al., 2017; Sekse et al., 2014). I kraft av sykepleierens veiledende funksjon og med en mellommenneskelig tilnærming i Joyce Travelbees ånd og med Aron Antonovskys salutogenetiske modell kan sykepleieren bidra til økt trygghet og mestring hos disse kvinnene. | |
