Klasserommets praksisformer 20 år etter - En evaluering av seksårsreformen
Bjørnestad, Elisabeth; Pedersen Dalland, Cecilie; Hølland, Silje; Myrvold, Trine M.; Krogstad Svanes, Ingvill; Andersson-Bakken, Emilia; Sundtjønn, Trude; Håøy, Annbjørg
Abstract
Dette er sluttrapporten fra evalueringen av Seksårsreformen. Hovedmålet med
evalueringen er å belyse de yngste barnas skolehverdag i et 20-års perspektiv, fra
Reform 97 og Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) til dagens
Læreplanverk for Kunnskapsløftet 2020 (LK20).
Delrapport I (Bjørnestad mfl. 2022) omhandlet resultater fra spørreundersøkelse til
førsteklasselærere, skoleledere og skoleeiere. Delrapport II (Bjørnestad mfl. 2023)
bygde på et omfattende observasjonsmateriale av førsteklasse, samt resultater fra
intervjuer med elever og lærere i førsteklasse, skoleledere og representanter for
skoleeiere.
Denne tredje og siste rapporten er en syntese av de to foregående rapportene. I
tillegg inkluderer den resultater fra observasjoner og intervjuer med elever og lærere i
andreklasse. Rapporten belyser også spørsmål som ikke er behandlet i de tidligere
rapportene. Det gjelder først og fremst rammene for arbeidet med de yngste, lekens
vilkår på første- og andretrinn, og hvilke endringer vi kan observere over tid. Til dette
benytter vi alle de ulike datakildene.
Rapporten belyser følgende forskningsspørsmål:
1. Hvordan ivaretas de yngste barna i skolen i dag, og i hvilken grad er denne
praksisen i tråd med anbefalinger gitt i tidligere forskning?
2. I hvilken grad er intensjonene i seksårsreformen ivaretatt i dagens
skolesystem?
For et utfyllende svar på forskningsspørsmålene må de tre rapportene sees i
sammenheng.
Denne sluttrapporten er organisert på følgende måte: Etter en innledning og et
kapittel om skolereformer gjør vi rede for data og metode for studien. De empiriske
kapitlene som følger, omhandler temaene:
- læringsmiljø
- overgang barnehage-skole
- lek, arbeids- og aktivitetsformer
I tillegg er det to kapitler om henholdsvis matematikkundervisning og norskundervisning,
samt et kapittel om endringene over tid. Deretter følger et oppsummerende
kapittel som diskuterer implikasjoner for politiske beslutninger og gir videre
anbefalinger.