Experiences of social support by participants with morbid obesity who participate in conservative rehabilitation program for lifestyle change: a qualitative study
Abstract
Background: Obesity is a global public health concern with significant implications for physical health and overall well-being. Lifestyle change programs are crucial in addressing obesity and its associated health risks. Social support plays a central role in facilitating successful outcomes in these programs, yet limited qualitative research exists on the experiences of individuals with morbid obesity participating in such interventions. This study aims to explore the social support experiences of participants in a group-based conservative rehabilitation lifestyle change program.
Methods: Fourteen participants in a group-based conservative rehabilitation lifestyle change program in Norway, were interviewed using semi-structured interviews. Data were analyzed thematically.
Results: Thematic analysis revealed three primary sources of social support: support from other participants in the group, social support from family and friends, and support from the interdisciplinary team. Participants emphasized the significance of ongoing social support throughout their lifestyle change program. Findings highlight the importance of fostering a sense of community and facilitating regular interaction among participants to sustain social support.
Conclusions: Future studies should focus on long-term interventions, tailored approaches for diverse needs, involving family and friends and exploring the impact of enhanced peer support. By understanding the role of social support in lifestyle change programs, interventions can be optimized to better support individuals with morbid obesity.
Bakgrunn: Fedme er et globalt folkehelseproblem som har betydelige konsekvenser for fysisk helse og livskvalitet. Livsstilsendringsprogrammer kan ha en avgjørende rolle for varige livsstilsendringer, fedme og relaterte helseproblemer. Sosial støtte spiller en viktig rolle i å oppnå vellykkede resultater i slike programmer, men det eksisterer begrenset kvalitativ forskning som undersøker erfaringene til personer med sykelig fedme som deltar i slike tiltak. Denne studien har som mål å undersøke opplevelsen av sosial støtte hos deltakere med sykelig overvekt som deltar i et (konservativt) rehabiliteringsopplegg for livsstilsendring.
Metode: Fjorten deltakere i et gruppebasert konservativt rehabiliterings program i Norge ble intervjuet ved bruk av semistrukturerte intervjuer. Tematisk analyse ble benyttet som analysemetode.
Resultater: Våre funn viser at deltakerne opplevde sosial støtte fra hovedsakelig tre kilder: støtte fra andre deltakere i gruppen, sosial støtte fra familie og venner, og støtte fra det tverrfaglige teamet. Deltakerne understreket betydningen av kontinuerlig sosial støtte gjennom hele livsstilsendringsprogrammet. Resultatene fremhever viktigheten av å fremme en følelse av fellesskap og legge til rette for jevnlige møtepunkter for deltakerne for å opprettholde sosial støtte.
Konklusjon: Fremtidige studier bør fokusere på langsiktige tiltak, skreddersydde tilnærminger for ulike behov, involvering av familie og venner, og utforske effekten av forbedret støtte fra jevnaldrende. Ved å forstå rollen sosial støtte spiller i livsstilsendringsprogrammer, kan tiltakene optimaliseres for å bedre støtte personer med
sykelig fedme.