Formidling av dataspill som kulturarv: En kulturpolitisk undersøkelse
Abstract
Denne masteroppgaven ble basert på en fremvekst av spesialmuseer fokusert på dataspill rundt i Europa nå i nyere tid. I Norge har vi ikke et museum dedikert til å formidle om spillkultur og historie, men det har blitt noen formidlingsprosjekter de siste årene som setter et fokus på dataspill. Kulturarv som et begrep kan oppfattes på mange ulike måter, men det er en forståelse av at dataspill som kulturarv er mer enn bare gjenstander eller underholdning. Det er også aktiv kultur, en tidligere historie og en levende industri. Kulturpolitikk har vært koblet til dataspill på mange måter, gjennom blant annet generelle kulturpolitiske retninger, støtteordninger, lovendringer og organisatoriske grep. Undersøkelsen i oppgaven så derfor på koblingen mellom dataspill og kulturpolitikk, og så etter: Hvordan kan kulturpolitikk påvirke formidling av dataspill som kulturarv? I arbeidet med å lete etter påvirkningskilder, har jeg benyttet meg av tre semistrukturerte forskningsintervjuer og dokumentanalyse av kulturpolitiske dokumenter. Resultatet mellom de to undersøkelsene var et gap som måtte prøves å tolke å forstå de kulturpolitiske virkemidlene. Undersøkelsen ble brutt ned i ulike kategorier og områder for å se dypere ned på hvordan kulturpolitikken kan ha påvirket feltet for formidling av dataspill som kulturarv. Oppgaven drøfter frem til at kulturpolitikk har vært en viktig drivkraft for utvikling av dataspillfeltet, og identifiserer ulike påvirkningskrefter som har hatt en rolle.
This master's thesis was based on an emergence of special museums focused on computer games around Europe now in newer times. In Norway, we do not have a museum dedicated to computer games, culture and history, but there have been some projects in recent years that focus on computer games. Cultural heritage as a term can be perceived in many different ways, but there is an understanding that computer games as cultural heritage is more than just objects or entertainment. They are also an active culture, a history and a vibrant industry. Cultural policy has been connected to computer games in many ways, and among many things: general cultural policy guidelines, financial support, legislative changes and organizational measures. The investigation in the thesis therefore looks at the link between computer games and cultural policy, and research: How can cultural policy affect the dissemination of computer games as cultural heritage? In the work of looking for sources of influence, I have used the research design of three semi-structured research interviews and document analysis of cultural policy documents. The result between the two research methods showed a gap that had to be interpreted to understand the cultural policy instruments at work. The research was then broken down into different categories and areas, to look deeper into how cultural policy may have influenced the field of dissemination of computer games as cultural heritage. The paper discusses that cultural policy has been an important driving force for the development of the computer game field and identifies various influencing forces that have played a role.