En studie om hvordan bankene tar hensyn til etiske valg og privatliv i møte med hvitvaskingsloven. Hvordan håndterer bankansatte kravene hvitvaskingsloven (hvvl) stiller?
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3129470Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Hvitvaskingsloven stiller økte krav til overvåkning og informasjonsinnhenting fra alle som jobber med penger. Oppgaven tar for seg hvordan bankansatte reagerer på tiltakene og konsekvenser av tiltakene. Bakgrunnen for problemstillingen er antagelsen om at det er en konflikt mellom det allmenne personvern og økte krav fra staten. Det blir en gjennomgang av finansetikk, hvitvasking, aktører innenfor hvitvasking, relevant lovverk og normativ etikk. Metoden for innhenting av data er semistrukturert dybdeintervju av fire ansatte og en assisterende banksjef på cirka en time per intervju. Oppgaven legger i tillegg noe vekt på banken versus kundens interesser og de ansattes motivasjon. De bankansatte er lite bekymret for økt overvåkning og innskrenking av personvern, og har en noe likegyldig holdning til økt krav om kontroll fra hvitvaskingsloven. Videre viser empiri at tiltakene mot hvitvasking og terrorfinansiering ikke er effektive og at anstrengelsene muligens koster mer enn det smaker.
The Norwegian Money Laundering Act requires increased control of surveillance and information gathering from all individuals that work with money. This study investigates how bank employees reacted to these initiatives and the consequences that followed. The central issue is that the Act created a conflict between individual privacy and increased regulatory control from the Government. The study reviews finance ethics, money laundering, actors within money laundering, relevant legislation and normative ethics. The method used one hour long semi structured interviews of four employees and one assistant bank manager. The study addresses some questions about customer versus bank interests and the motivation of employees. The bank employees have little concern for increased monitoring and restriction of privacy, and appear to be indifferent to the increased demand from the Norwegian Money Laundering Act. However, empirical evidence indicates that the initiatives against money laundering and terrorist financing may cost more than it is worth.