| dc.description.abstract | Flere offentlige utredninger og tilsyn konkluderer med at velferdstjenestene ikke samarbeider godt nok. Denne oppgaven tar for seg temaet tverrfaglig samarbeid ved å utforske hvordan problemet med tverrfaglig samarbeid blir presentert, og hvordan løsningene kan utfordres. Oppgaven er en dokumentanalyse av relevante dokumenter i forbindelse med lovendringer i 14 velferdstjenestelover. Lovendringene skal styrke oppfølgingen av barnefamilier gjennom økt samarbeid. Analysen er gjennomført ved hjelp av den diskursanalytiske metoden «What’s the problem represented to be» (WPR). Metoden undersøker hvordan problemet kan konstrueres på andre måter ved å få frem nye perspektiver på vedtatte sannheter ved å undersøke hva policydokumentene ikke sier noe om. Tidligere forskning på tverrfaglig samarbeid kritiseres for å være policy-nær og reprodusere det vi allerede vet. Det argumenteres for at den offisielle diskursen ser på tverrfaglig samarbeid som både problem og løsning. Tre problemer og fire forutsetninger for problemene er identifisert i policydokumentene som her analyseres. Den offisielle diskursen om tverrfaglig samarbeid skygger for andre forståelser av problemene og løsningene. Analysen utfordrer den offisielle diskursen om tverrfaglig samarbeid ved å diskutere tre dikotome diskurser som er underkommunisert og som dermed havner i blindsonen. De viktigste funnene i denne oppgaven er at kravet om økt spesialisering og manglende rammebetingelser står i veien for tverrfaglig samarbeid. Dette begrunnes med at kravene går på bekostning av generelle og helhetlige tjenester, og at tjenestene dermed må prioritere oppgaver som ligger klart innenfor deres ansvarsområde. Det argumenteres for at det er behov for en rekonstruering av problemene for å sikre at de politiske beslutningene får effekt. Diskursene som her er identifisert er ikke en del av grunnlaget for de politiske beslutningene, men er derimot en vesentlig del av hverdagen i tjenestene der det tverrfaglige samarbeidet skal foregå. Hvordan og hvilke problemer som fremstilles er avgjørende for hvilke løsninger som er aktuelle, og ved å påpeke blindsonene i den offisielle diskursen utfordres løsningene om styrket oppfølging gjennom økt samarbeid.
Several public reports and supervisions have concluded that welfare services do not collaborate well enough. This thesis addresses the topic of interdisciplinary collaboration from an overall perspective by exploring how the problem of interdisciplinary collaboration is represented and how the solutions can be challenged. This thesis is a document analysis of relevant documents related to amendments of 14 welfare service laws. The amendments aim to strengthen the follow-up of families through increased collaboration. The analysis is conducted using the discourse analytical method “What’s the problem represented to be” (WPR). The method investigates how the problem can be constructed differently by bringing forth new perspectives on established truths by examining what the policy documents do not say. Previous research on interdisciplinary collaboration is criticized for being policy-oriented and reproducing what we already know. It is argued that the official discourse views interdisciplinary collaboration as both a solution and a problem. Three problems and four presuppositions for the problems are identified in the policy documents. The official discourse obscures alternative understandings of the problems and solutions. The analysis challenges the official discourse on interdisciplinary collaboration by discussing three under-communicated dichotomous discourses that are overlooked. The main findings of this thesis are that the requirement for increased specialization and lack of framework conditions stand in the way of interdisciplinary collaboration. This is justified by the fact that the requirements come at the expense of general and holistic services, and that services must prioritize tasks that clearly fall within their area of responsibility. It is argued that there is a need for a reconstruction of the problems to ensure that political decisions have an impact. The discourses identified here are not part of the basis for political decisions, but rather an essential part of everyday life in services where interdisciplinary collaboration is to take place. How and which problems are presented are decisive for which solutions are relevant, and by pointing out the blind spots in the official discourse, solutions for strengthened follow-up through increased collaboration are challenged. | en_US |
