| dc.description.abstract | Denne kvalitative studien undersøker veiledningsarbeidet som blir gjort i saker som omhandler seksuelle overgrep, hos barneverntjenesten. Undersøkelsen er knyttet til prosjektet «barneverntjenestens arbeid i vold- og overgrepssaker», et samarbeid mellom NOVA- instituttet, NKVTS og NTNU.
Oppgaven har hatt som fokus å undersøke metodikken, forståelsesrammen og fremgangsmåten til veiledere i barneverntjenesten når utfordringen til familien omhandler seksuelt overgrep, og får råd og veiledning som hjelpetiltak. Målet har vært å se sammenheng mellom den systemiske familiebehandlingen og det faktiske arbeidet som blir gjort med familien, og muligheter for å bruke systemisk tenkning og familieterapi som et konkret verktøy i overgrepssaker.
Studien har hovedsakelig brukt 4 dybdeintervju (en sexolog, en psykolog, en familieterapeut og en barnevernspedagog). Alle informantene har erfaring fra førstelinjen i barneverntjenesten og med veiledning-/ endringsarbeid knyttet til tema «seksuelle overgrep mot barn» i barneverntjenesten. Alle informantene har kjennskap til systemisk tenkning og familieterapi gjennom tverrfaglig arbeid med kolleger som har denne fagbakgrunnen. Kun en av informantene er utdannet familieterapeut selv.
Funnene i denne oppgaven viser at arbeidet som gjøres av familieveiledere i barneverntjenesten, i saker som omhandler seksuelle overgrep, kan knyttes opp mot forståelsesrammen, metodikken og tilnærmingen i systemisk familiebehandling. Hovedsakelig fra tilnærminger som EFFT, Narrativ terapi og LØFT. Samtidig konkluderer oppgaven med at det finnes lite forskning knyttet til veiledningsarbeid i barneverntjenesten, i saker som omhandler seksuelle overgrep, og at det bør forskes på ytterligere. | en_US |
