Utenfor loven, familien og hjelpeapparatet, men innenfor rekkevidde

Abstract

Denne studien fremhever betydningen av en sen innsats og langvarige relasjoner for unge, minoritetsetniske menn som har vært gjentatt kontakt med politiet i Gamle Oslo. Formålet med studien er å bidra til kunnskapsgrunnlaget for utviklingen av en ny kommunal tjeneste rettet mot særlig utsatt ungdom i bydelen. Et konkret mål med intervjuene er å få innsikt i hvilken type støtte de unge selv ønsker fra hjelpeapparatet. Det teoretiske rammeverket for studien bygger på et systemisk perspektiv, tidligere forskning om forebygging av atferdsvansker, foreldreinvolvering og familierelaterte tiltak. Funnene er analysert fra et systemisk perspektiv som blant annet innebærer en forståelse av at det relasjonelle mellom mennesker er avgjørende for å løse vansker. Mennenes beskrivelser av oppvekst og ungdomstid blir gjennom tematisk analyse forstått som opplevelser av tre former for utenforskap: utenfor loven, utenfor familien og utenfor hjelpeapparatet. Det kommer også frem at tiltak som inkluderer foreldreinvolvering ikke samsvarer med de unges ønsker. De uttrykker en følelse av å være mer forskjellige fra foreldrene sine enn ungdom som vokser opp i en kultur lik foreldrenes. Denne følelsen av forskjellighet påvirker deres familieforhold og mennene ønsker forståelse for denne forskjellen. Mangel på tillit og informasjon preger deres tidlige erfaringer med hjelpeapparatet. Betydningen av en sen innsats fra hjelpeapparatet og den langvarige relasjonen mennene har etablert til noen utenfor familien beskrives som viktig for deres utvikling. Funnene fra denne studien indikerer at unge minoritetsetniske menn som har vært i gjentatt kontakt med politiet i Gamle Oslo trenger muligheten til å bygge relasjoner til voksne utenfor familien på et tidspunkt de er klare for det, for å oppleve færre utfordringer.