| dc.description.abstract | Hensikten med denne masteroppgaven er undersøke hvordan et aktivitetshus i et levekårsutsatt område bidra til å bedre levekår, bomiljø, og lokalsamfunnsutvikling. Samt hvordan innbyggerne som bruker aktivitethuset opplever at det bidrar til å bedre livet deres.
Under et omfattende områdeløft kalt Groruddalssatsingen blir det opprettet et samlokalisert aktivitetstilbud bestående av Deichmanske- bibliotek, ungdomssentre og frivilligheten. Huset er et resultat av Alna bydels forsøk på å møte de strukturelle problemene som oppstår i levekårsutsatte bydeler. Samtidig som den skal styrke innbyggernes evne til integrasjon i samfunnet. I sosialfaglig kontekst er forskningen relevant da den kan bidra til en bedre forståelse av utfordringene i levekårsutsatte bydeler, samt hvordan vi som yrkesutøvere i offentlig etater vurderer økonomiske, fysiske og sosiale forhold.
Siden FUBIAK er opprettet under en større områdesatsing har jeg forsøkt å fange opp hvorvidt huset møter målsettingen i områdeløftet som handler om å bedre levekår, bomiljø og lokalsamfunnsutvikling. Derfor har jeg utarbeidet to problemstillinger, en som tar for seg målsettingen i områdeløft, og en som tar for seg hvordan innbyggerne i bydelen opplever at det bedrer deres liv. For å undersøke problemstillingen har jeg brukt ulike teorier, som individuelt passer problemstillingene. I den første har jeg brukt en desintegrasjon vs. Integrasjon teori da den tar for seg samspillet i et lokalsamfunn og utfordringene. I den andre har jeg brukt hovedsakelig brukt Bourdieus kapitalteori, da den tar for seg det sosiale rommet, og innbyggernes forsøk på å bedre deres liv ved å tilegne seg kapital.
Funnene som er gjort i studien viser at offentlig rom i form av Aktivitetshus er gode bidrag til et områdeløft. Tilbudet som er gratis og åpent for alle gjør at det har en demokratisk funksjon og tilbyr lokalsamfunnet sosial støtte i form av ulike aktiviteter. Samtidig som den skal bedre levekår, bomiljø og samfunnsutvikling. Derimot kommer det frem at husets viktigste bidrag til dette er det moderne egenskaper og sentrale beliggenhet. Samt dens funksjon som arbeidsplass og kompetansesenter for marginalisert ungdom. Aktivitetshusets sosiale støtte i form av ulike aktiviteter kan bidra til å minske sosiale forskjeller, spesielt blant målgruppen ungdom. Avslutningsvis kommer det frem hvordan bydelen kan tilrettelegge for innbyggernes deltakelse, men det er opp til hver enkelt å bruke huset på en slik måte at den styrker egen kapital og fremmer egen helse. | en_US |
