| dc.description.abstract | Vi forteller historier for å gjøre verden mer begripelig for oss selv og for andre. Historier knytter oss til røttene våre, de gir oss retning, validerer vår egen erfaring og gjenoppretter verdien til livene våre.
Oppgavens tema retter seg mot familienarrativer på tvers av generasjoner i samme familie.
Studiens problemstilling var å beskrive familienarrativer som finnes hos 2 generasjoner av tidligere krigsflyktninger fra Bosnia og Herzegovina som kom til Norge i perioden 1992 – 1995. Hvordan historier om flukt og krig blir fortalt av foreldre til sine barn, og hvordan andre generasjon bærer disse historiene eller elementer av historier i sine egne liv.
Dette er en kvalitativ studie og narrativ tematisk analyse ble anvendt i analysen av datamaterialet. Analysen skal identifisere temaer som kan kategoriseres som felles på tvers av generasjoner.
Resultatene tilsier at elementer av hovednarrativer overføres til neste generasjon, i form av verdier, historier og det tause som man ikke snakker om, men som konstituerer et families narrativ.
Tematisk analyse har registrert flere felles temaer på tvers av generasjoner og på tvers av fortellinger. Disse handler om: krig, død, flukt, solidaritet og hjelp, det tause, livets verdi, og definerer noen av de viktige verdier i informantenes liv.
Det tause er sterkt representert i alle intervjuer og handler både om usagte/uforklarte ting, eller ting som er glemt, slettet fra minner for å beskytte personens liv og fungering.
Fortellinger om livet i Norge er ganske lite representert hos førstegenerasjon sammenlignet med fortellingen fra andre generasjon. I hver fortelling er definert en masternarrativ eller dominerende fortelling, som organiserer både personens livsnarrativ og videre hendelsesforløp.
Sammenligning- og analysegrunnlag var begrenset, og derfor må resultater tas varsomt. | en_US |
