Det kjæreste jeg eier - en samskapende teaterprosess om objekter og affeksjonsverdi med dramaelever på videregående skole

Abstract

Hensikten med denne undersøkelsen har vært å drøfte hvordan objekter med affeksjonsverdi kan brukes som utgangspunkt for en samskapende teaterprosess. Studien er gjennomført med en gruppe elever på dramalinjen i videregående skole. Forskningsmaterialet ble samlet inn ved hjelp av metoder hentet fra den kvalitative forskningstradisjonen, men jeg strekker meg mot en postkvalitativ forskningspraksis i analysen av materialet. Jeg har tatt utgangspunkt i tre agentiske snitt, og drøftet og analysert disse ved bruk av diffraktiv analyse (Barad, 2007, sitert i Gunnarsson & Bodén, 2021). Jeg har drøftet ulike agenters samhandling med prosessen ved hjelp av teori om affekt og affeksjonsverdi, postdramatisk teater, samskapt teater, Stanislavskijs metodikk og animisme. Teorier om agentisk realisme (Barad, 2007, sitert i Gunnarsson & Bodén, 2021) og objektorientert ontologi (Alaimo, 2014) har ledet denne oppgaven.

Undersøkelsen drøfter hvordan en kan bruke objekter som inspirasjon for kreative øvelser, hvordan en kan lade et objekt med affeksjonsverdi og hvordan objekter kan bidra til utforsking av elevenes identitet. Analysene tar for seg flere menneskelige og mer-enn-menneskelige agenters samhandling med forskningsmaterialet, og drøfter hvordan menneskelige perspektiver kan bidra til å løfte frem objektenes agens. Studien presenterer hvordan en kan fylle objekter med kraft og agens ved å ta gjenstandenes perspektiver i for eksempel kreative skriveøvelser, og hvordan dette kan skape engasjement for den samskapende prosessen og bidra til utvikling av scenisk materiale.

The purpose of this study has been to discuss how objects with sentimental value can be used as a starting point for a devising process. The study was conducted with a group of students in a drama program in high school. Research material was collected using methods derived from qualitative research, but the analysis of the process is in the post-qualitative research tradition. The study is based on three agential cuts, which were discussed and analyzed using diffractive analysis (Barad, 2007, cited in Gunnarsson & Bodén, 2021). Various theories, such as affect and sentimental value, postdramatic theater, devising, Stanislavski's methodology, and animism, were used to discuss the interaction of different agents with the process. Theories of agential realism (Barad, 2007, cited in Gunnarsson & Bodén, 2021) and object-oriented ontology (Alaimo, 2014) formed the basis for this study.

The study discusses how objects can be used as inspiration for creative exercises, how one can charge an object with sentimental value, and how objects can contribute to the exploration of the students' identity. The analysis focus on the interaction of several human and more-than-human agents with the research material and discuss how human perspectives can help bring forth the objects' agency. The study presents how one can fill objects with power and agency by taking the perspective of the objects in, for example, creative writing exercises, and how this can create engagement in the devising process and contribute to the development of scenic material.