| dc.description.abstract | I denne avhandlingen utforskes forholdet mellom mennesker og natur ved å undersøke hvordan materielle uttrykk kan kaste lys over fenomenet fragilitet i naturen. Avhandlingen utforsker skjæringspunktet mellom kunst og økologi og hevder at kunst kan spille en kritisk rolle i å fremme økologisk bevissthet og adressere miljøspørsmål, ved å utfordre dominerende kulturelle forestillinger og legge til rette for nye måter å tenke på vårt forhold til naturen. For å understøtte dette trekkes det inn en rekke teoretikere, blant andre Karen Barad, Arne Næss og Timothy Morton, hvor det blir argumentert for at en forståelse av naturens skjørhet er avgjørende for å styrke forholdet mellom mennesker og miljø.
Med utgangspunkt i Barads konsept om intra-aksjon, utforsker oppgaven hvordan det er mulig å bruke kunsten som en metode til å fremheve og belyse komplekse fenomener i naturen. Gjennom denne linsen kan kunsten tjene som et middel til å se sammenknyttingen mellom materie og mening, samt understreke sammenknytningen mellom menneske og natur, og åpne for nye muligheter for engasjement med den naturlige verden. Med rot i Næss’ bidrag til økosofien, tar avhandlingen for seg hvordan dette tankesettet antyder at kunst kan bidra til å dyrke en dypere følelse av tilknytning og respekt for naturen, ved å fremme en bevissthet om den iboende verdien og gjensidig avhengigheten til alle levende ting.
Det blir også diskutert om Mortons konsept om hyperobjekter, som et middel til å forstå vidstraktheten og kompleksiteten til vår samtids økologiske utfordringer. Avhandlingen argumenterer for at kunst kan bidra til å gjøre disse hyperobjektene mer håndgripelige og tilgjengelige, ved å skape visuelle opplevelse som lar folk engasjere seg med og relatere seg til dem på et mer følelsesmessig og sanselig nivå.
Studien benytter kvalitative forskningsmetoder, samt analyser av kunstprosjekter for å komme nærmere det spesifikke fenomenet fragilitet. Gjennom utforskning i og analyse av materiale og samtidskunst som engasjerer seg i økologiske temaer, viser forfatteren hvordan materialuttrykk kan formidle fragilitet i naturen på en kraftfull og emosjonell måte. Gjennom eksempler på samtidskunst vises det også hvordan forholdet mellom mennesker og natur kan styrkes og oppmuntre til miljøbevissthet.
Forfatteren argumenterer for at ved å ta hensyn til naturens fragilitet og fremme økologisk bevissthet, kan vi skape et mer bærekraftig og harmonisk forhold til miljøet. Studiet av materielle uttrykk og samtidskunst gir et unikt perspektiv på de komplekse og mangefasetterte problemstillingene rundt fragiliteten i natur og miljø, og kan inspirere til nye måter å tenke på vårt forhold til naturen. | en_US |
