| dc.description.abstract | I denne avhandlingen undersøkes potensialet til begrepet skeiv kunst i Skeivt kulturår gjennom en casestudie av kunstutstillinger som ble laget i forbindelse med denne årsmarkeringen. Det var Skeivt arkiv, Nasjonalmuseet og Nasjonalbiblioteket som tok initiativet til å gjøre 2022 til Skeivt kulturår for å markere at det var 50 år siden opphevelsen av §213, som kriminaliserte sex mellom menn. Initiativet ble landsdekkende. Et av årets formål var å fremme skeiv kunst. Begrepet skeiv kunst var noe jeg først støtte på i sammenheng med Pride Art, slik at de her utgjorde en kontrasterende case til de kunstinstitusjonene som startet dette arbeidet i Skeivt kulturår. Casene oppgaven undersøkte var: Parade på Vigelandmuseet, Wunderkammer i regi av Pride Art, Det skeive blikket på Kode, Hvert øyeblikk teller - Følelser av AIDS på Henie Onstad Kunstsenter og Over regnbuen på Preus museum. Casene ble undersøkt gjennom observasjons- og intervjuanalyser. Oppgaven hentet overordnet inspirasjon fra Gillian Rose diskursanalyse II for å undersøke institusjonens påvirkning og bruk av begrepet. Av teori inkluderes blant annet Jackob Mycklebust Huus Mot en skeivere museologi og Mathias Danbolts Tuching History: Archival relations in queer art and theory. Intervjuene ble foretatt med kuratorer, minst en fra hver utstilling. Oppgaven benytter kuratering og formidling som overlappende problemområder. Kuratorene ble forstått som portvakter til betydningen og presentasjonen av skeiv kunst dette året. Skeiv kunst viste seg som mangfoldig til både utstillingens presentasjon og som kuratorisk praksis. Kuratorenes definisjon og bruk av begrepet var variabel hvilket også illustrer mangfoldet i hva begrepet kan inneholde på godt og vondt. | en_US |
| dc.description.abstract | In this thesis, the potential of the Norwegian term “skeiv kunst” in the context of Queer Cultural Year is examined through a case study of art exhibitions that were created in connection with this year’s marking. It was the Norwegian Queer Archive, the National Museum and the National Library who took the initiative to make 2022 Queer Cultural Year, in order to mark 50 years since the repeal of Section 213, which criminalised sex between men. The initiative became nationwide, and one of the goals for the year was to promote queer art. The term queer art was something I first met within the context of the art collective Pride Art, so that they formed a contrasting case to the art institutions that started this work in the Queer Cultural Year. The cases this thesis investigated were: Parade at Vigelandmuseet, Wunderkammer under the auspices of Pride Art, The Queer Gaze at Kode, Every Moment Counts: AIDS and its Feelings at Henie Onstad Kunstsenter, and Over the rainbow at Preus museum. The cases were examined through observational and interview analysis. The thesis drew overall inspiration from Gillian Rose’s Discourse analysis II, to investigate the institutions’ influence and use of the term. Theoretical framework includes, amongst others, Jackob Mycklebust Huus’ Towards a Queerer Museology and Mathias Danbolt’s Touching History: Archival relations in queer art and theory. The interviews were conducted with the curators, and each exhibition had at least one curator interviewed. This thesis uses curation and mediation as overlapping problem areas. The curators were understood as gatekeepers of the meaning and presentation of “skeiv kunst” this year. “Skeiv kunst” proved to be diverse in both the exhibitions presentation and curatorial practice. The curators’ definition and usage of the term was variable, which also illustrates the diversity in what the term can contain, for good and bad. | en_US |
