| dc.description.abstract | 189 land, inkludert Norge, har forpliktet seg gjennom Parisavtalen til drastiske reduksjoner av klimagassutslippene forårsaket av byggematerialer. Byggenæringen har et betydelig ansvar for å redusere både direkte og indirekte klimagassutslipp. For å oppnå målet om å begrense global oppvarming til under 2 eller 1,5 grader i henhold til Parisavtalen, er det nødvendig å redusere dagens klimagassutslipp. Ventilasjonskanaler er en kilde til klimagassutslipp som i dag er underrapportert på grunn av manglende kunnskap og data. I det pågående forskningsprosjektet Grønn VVS, som startet i siste kvartal av 2021, er hovedmålet å redusere klimagassutslippene knyttet til VVS-installasjoner med 50% sammenlignet med bransjestandarden.
Denne masteroppgaven er en del av dette forskningsprosjektet og har som formål å undersøke ventilasjonskanalenes påvirkning på klimagassregnskapet. Dette er gjort gjennom en omfattende livsløpsanalyse av ulike eksisterende kanalmaterialer, inkludert vurdering av materialenes livssyklus fra produksjon og transport til installasjon og avhending. I tillegg har intervjuer blitt gjennomført med ulike aktører innenfor leverandør-, entreprenør-, fagperson-, montør- og prosjekterende-segmentene for å få deres perspektiver. Rapporten har også vurdert miljøpåvirkningen og kostnadseffektiviteten til alternative materialer sammenlignet med eksisterende materialer. For å oppnå målene i rapporten har det blitt gjennomført 18 intervjuer, en grundig litteraturstudie og en livsløpsvurdering av kanalkvaliteter.
Tidligere studier indikerer at VVS-installasjoner står for en betydelig andel av klimagassutslippene i bygg, med 22-38% for nybygg og 51-82% for rehabiliteringsbygg. Flere studier peker på at stålkanaler utgjør en betydelig del av disse utslippene. Luftbehandling, inkludert aggregater og kanaler, er den største kilden til utslipp. Stålkanaler har en større andel av utslippet sammenlignet med plastrør på grunn av lengre levetid og lavere vekt. I dette forskningsprosjektet ble tall fra gjeldende EPDer blitt implementert i et Excel-dokument. Livsløpsregnskapet for ulike kanalkvaliteter ble utført i samsvar med standarder og rammeverk. Miljødata ble hentet fra europeiske programoperatører og databaser, med målet om å bruke så spesifikke produktdeklarasjoner som mulig. Beregningene viser at plastkanaler og kanaler laget av isolasjon har lavere klimagassutslipp enn vanlige stålkanaler. Imidlertid er det betydelig usikkerhet knyttet til bruken av alternative materialer til stålkanaler.
Byggeforskrift TEK 17 § 11-10 stiller krav om bruk av ubrennbare materialer i ventilasjonskanaler. Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann, men hva som defineres som små komponenter og om ventilasjonskanaler laget av brennbare materialer går under dette, er ikke spesifisert. Det kan være behov for å gjennomføre en bredere analyse og eventuelt endre tekniske forskrifter på dette området.
Det er også viktig å vurdere opphengs- og støttestrukturer for rektangulære kanaler, da bruken av alternative materialer kan påvirkes av behovet for slike strukturer. Selv om fleksible kanalmaterialer kan ha lavere karbonavtrykk i produksjon og transport, kan økt bruk av oppheng og støttestrukturer under installasjonen øke karbonavtrykket og andre miljøpåvirkninger. Derfor bør hele livssyklusen til produktet vurderes når man evaluerer miljøpåvirkningen av materialvalg for ventilasjonskanaler, inkludert produksjon, transport, installasjon, bruk og avhending. Stål fortsetter å være et viktig byggemateriale, og det er for tiden ingen direkte erstatning for stål, selv om stadig forbedrede stålprodukter utvikles. Noen store stålprodusenter, som SSAB og XCarb® RRP, utforsker mulighetene for å produsere fossilfritt stål. Konsekvensene av å produsere fossilfritt stål er fortsatt usikre, og det er ikke klart om det vil være et alternativ eller en erstatning for produksjonen med fossile materialer, men som en kjent lærd i stålverdenen sa:
«Det eneste alternativet til stål er bedre stål» | en_US |
