Oppfatninger om lovovertredelser og deres årsaksforklaringer. Kvalitative intervjuer av unge i Oslo øst
Master thesis
Published version
View/ Open
Date
2023Metadata
Show full item recordCollections
- SAM - Master i Barnevern [111]
Abstract
Statistikk over kriminalitet viser at forekomsten av ungdomskriminalitet har gradvis økt siden 2014 dersom en ser bort ifra pandemiårene (Oslo Politidistrikt, 2023, s. 10). Ungdomskriminalitet er ikke en ny problematikk, imidlertid vil denne økningen vurderes som en negativ utvikling, og er grunn til å se nærmere på årsaken til dette.
Denne oppgaven handler om hvordan unge i Oslo øst opplever lovovertredelser i deres nærmiljø, og hvilke årsaksfaktorer ungdommer selv legger til grunn for utførelse av lovovertredelser. De vil forstås i et lys av teorier om sosial ulikhet, klasse, territoriell stigmatisering og stedstilhørighet. Det teoretiske utgangspunktet i oppgaven er Bourdieus teori om kapital for å se nærmere på unges forståelse av klasser, tidligere forskning om territoriell stigmatisering og hvordan det virker inn på ungdommer bosatt i områdene.
Det er blitt utført intervjuer med 6 ungdommer, og dataen er dermed basert på et ungdomsperspektiv på fenomenet. Fra et barnevernperspektiv vil studien kunne nyttiggjøre seg av denne kunnskapen til å forebygge stigmatisering, marginalisering og utenforskap i senere alder. Fra et samfunnsmessig perspektiv kan studien bidra til å fremme politiske mål om å skape en trygg og god oppvekst for alle barn i Norge (Barne - og familieepartementet, 2020).
Hovedfunn i oppgaven er en tydelig sammenheng mellom faktorene økonomi og sosial ulikhet, sosial status og anerkjennelse, etnisk/territoriell stigmatisering og tilhørighet og lovovertredelser. Ungdommene beskriver lovovertredelser som relativt normalt, og hvordan det i enkelte miljøer vil gi en form for anerkjennelse å drive med lovovertredelser. Videre er et sentralt funn hvordan økonomi og sosial bakgrunn i enkelte tilfeller bidrar til legitimering av lovovertredelser. Diskriminering, stigmatisering og utenforskap påvirker de unges stedstilhørighetsfølelse, og de håndterer territoriell stigmatisering på ulike måter.