| dc.description.abstract | I denne kvalitative masteroppgaven undersøker jeg hvordan barns meninger fremstilles og vurderes i fylkesnemndsvedtak, med den hensikt å utforske hvilke forståelser av barn som
preger tiden vi lever i. Det rettes også fokus mot hvordan ulike forståelser gir ulike
konsekvenser og påvirker handlingsrom. Bakgrunnen for temaet er spriket mellom det store
fokuset på barns deltakelse i barnevernet og samtidige forskningsfunn som viser at barns
rett til medvirkning ikke blir godt nok ivaretatt i barnevernet i dag.
Oppgaven tar utgangspunkt i ti fylkesnemndsvedtak om omsorgsovertakelse etter
barnevernloven §4-12a, og problemstillingen er som følger: Hvordan fremstilles barns
meninger i fylkesnemndsvedtak, og hvilke forståelser av barn gjenspeiles i vurderingene? For
å besvare problemstillingen har jeg foretatt en diskursanalyse, og støttet meg på diskursteori
og barndomssosiologi.
Mine funn tyder på at barn i hovedsak fremstilles og forstås som sårbare og umodne, uten
forståelse av sitt eget beste. Denne forståelsen får dominans over forståelsen av barn som
kompetente og modne. Som en konsekvens tillegges meningene deres begrenset vekt.
Videre peker funnene i retning av at uklare begreper og manglende begrunnelser fører til at
en ikke får innsikt i hvilken betydning barnets mening får når den ikke tillegges avgjørende | en_US |
