”Og samtidig har du to familier som du skal høre til i” - En kvalitativ studie av tidligere fosterbarns fortellinger om relasjonen til sine fosterforeldre

Abstract

Denne studien tar for seg kvalitative intervjuer med fem tidligere fosterbarn, for å se på hva de forteller om relasjonen med sine fosterforeldre. Hvordan de i voksen alder ser tilbake på sin tid som fosterbarn, gir kunnskap om deres opplevelser og hva de husker fra tiden i fosterhjemmet, og hvordan de reflekterer over denne tiden nå. De teoretiske perspektivene og begrepene som jeg har benyttet meg av i min studie er narrativ teori og fortellinger som livsfortolkning, og et forhandlingsperspektiv på relasjoner. Videre har jeg sett på begrepene stabilitet og kontinuitet. Studiens problemstilling er ”Hvordan beskrives relasjonen til fosterforeldrene i tidligere fosterbarns fortellinger?”, og besvares gjennom en narrativ tematisk analyse av mitt intervjumateriale.

Det som fremkommer i min analyse av materialet er at flere av informantene er takknemlig for den støtten og oppfølgingen de har fått av sine fosterforeldre, spesielt i kontakten med sine foreldre. Likevel viser studien også på at dette er et komplekst felt som vekker mange ulike følelser hos informantene, slik som skyldfølelse og dårlig samvittighet overfor foreldrene. I tillegg belyses kompleksiteten når det kommer til samvær, og at det kan være utfordrende for fosterbarn å bli møtt i de følelsene de har rundt dette, enten de har hatt det fint under samvær eller at de ikke ønsker noe samvær med foreldrene. Et relevant punkt fra dette temaet er viktigheten av å utforske barnets perspektiv, og tilpasse samvær ut ifra det.

I tillegg fremkommer det hvordan andres kommentarer rundt informantenes familiesituasjon har preget dem. De formidler at det for dem var vondt å få kommentarer og påminnelser om at fosterforeldrene ikke var deres ”ekte” foreldre, og spørsmål fra andre barn om det var slik at deres foreldre ikke ville ha dem lenger. Når det kommer til relasjonen til fosterforeldrene, beskriver flere av informantene fosterforeldrene som sine foreldre, også den dag i dag. Noen betegner både fosterforeldrene og foreldrene som sine foreldre. Når jeg har analysert disse relasjonene som forhandlinger, ser man at det er sammenheng mellom hvordan relasjonen til fosterforeldrene forhandles, og hvordan relasjonen til foreldrene forhandles. Studien viser kompleksiteten rundt relasjoner i fosterhjem, og oppsummert belyser den at det ikke finnes noe entydig svar, men at det er viktig å utforske barnets perspektiv.