«Undue hardship» - hvor går grensen? En kvalitativ tematisk dokumentanalyse om hvorvidt samværsfastsettelse går på bekostning av hensynet til barnets beste.

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan barneverntjenestene og fylkesnemndene vurderer samværsmengden opp mot hensynet til barnets beste, «undue hardship» og det biologiske prinsipp. Jeg benytter meg av tematisk dokumentanalyse for å belyse forskningsspørsmålet mitt: Hvordan har EMDs vurderinger av «undue hardship» påvirket barneverntjenesten og fylkesnemnda i fastsettelsen av samvær? Denne tematikken er interessant med bakgrunn i at Norge nylig gjentatte ganger er blitt dømt av EMD når det gjelder blant annet samværsmengde. For å belyse denne problemstillingen har jeg lest 58 fylkesnemndvedtak hvorav jeg har dybdeanalysert fem av disse. Disse vedtakene er behandlet i anonymisert form og er hentet fra Lovdatas hjemmeside. Jeg har i analysen sett nærmere på temaene samværets hyppighet og omfang, gjenforeningsmålet, tilsyn og barnets omsorgsbehov.

Viktige funn i oppgaven er at fylkesnemndene i større grad enn barneverntjenestene benytter seg av nyere rettspraksis fra EMD og Høyesterett og at det ikke finnes en entydig definisjon på hva som er til barnets beste i samværsfastsettingen da det er et dynamisk begrep. Det fremgår at EMD og Norge har ulike forståelser av hensynet til barnets beste og vektingen av det opp mot det biologiske prinsipp. Det kan oppfattes slik at EMD utfordrer vurderingen av hensynet til barnets beste ved at barn forventes å tåle en viss belastning for å opprettholde biologiske bånd. Samtidig vektlegger EMD at denne belastningen ikke skal utgjøre «undue hardship».

I vedtakene i mitt materiale refererer særlig barneverntjenestene «undue hardship» på et generelt grunnlag. På forhånd la jeg til grunn en forventning om at både barneverntjenestene og fylkesnemndene gjør eksplisitte vurderinger i samtlige vedtak om «undue hardship». Det viser seg å ikke være tilfellet. Samtidig skal det nevnes at fylkesnemndene vurderer «undue hardship» eksplisitt i flere vedtak enn hva barneverntjenestene gjør. Det kan spekuleres hvorvidt det har sammenheng med at fylkesnemndene har bedre kunnskap om hvordan å anvende nyere rettspraksis.