| dc.description.abstract | Når et barn skal plasseres utenfor hjemmet, igangsettes det en prosess som krever samarbeid mellom stat og kommune, herunder representert av barneverntjenesten og Bufetat. Kort sagt handler samarbeidet om at det er barneverntjenesten som bestemmer hvilket tiltak barnet er i behov for, mens det er Bufetat, gjennom bistandsplikten som bestemmer hvor barnet skal plasseres. Denne studien ser på samarbeidet fra perspektivet til barnevernsansatte, og omhandler de delene av samarbeidet som gjelder plasseringer på barnevernsinstitusjon.
Barnevernsinstitusjoner er et tiltak som er relativt lite brukt i barnevernskontekst, og det er i dag i underkant av 1000 barn som bor i slike typer institusjoner i Norge. Dette er imidlertid svært sårbare barn, med komplekse behov, som er i behov for spesialisert og tilpasset hjelp. Det er barneverntjenesten som har hovedansvaret for disse barna. I hvor stor grad de klarer å gi tilpasset hjelp må imidlertid bero på hvilket tiltak Bufetat tilbyr i det enkelte tilfellet. Denne studien vil i hovedsak belyse de tilfellene der barneverntjenesten og Bufetat er uenige om hvilket tiltak som best kan ivareta barnets behov, men jeg vil også belyse hva de barnevernsansatte mener kjennetegner de gode samarbeidene med Bufetat.
Denne studien har som mål å tegne opp rollekonflikten barnevernsansatte står i når de er uenige med Bufetat om hvor et barn skal plasseres. For å identifisere konflikten har jeg gjennomgått flere forskningsrapporter fra de senere årene, som peker på utfordringene med samarbeidet slik strukturen er lagt opp i dag. Det empiriske materialet er videre hentet fra dybdeintervjuer med fire barnevernsansatte. Jeg har benyttet meg av analysemetoden rolleanalyse for å belyse de ulike sidene av rollekonflikten i fremlegging av eget materiale. | en_US |
