Brukerkunnskapens vilkår Om kvinners møte med hjelpeapparatet i overgangen til å bli mor

Abstract

Denne studien tar utgangspunkt i fire mødres opplevelser i møte med hjelpeapparatet i overgangen til å bli mor. For å få innsikt i mødrenes opplevelser benyttes kvalitativ metode med individuelle intervjuer. Analysen av intervjumaterialet er belyst av et teoretisk rammeverk som benytter modellen for kunnskapsbasert praksis, ekspert- og relasjonsmodellen til Aamodt (2003), det teoretiske begrepet arbeidsallianse og Antonovskys (2012) salutogenese og «sense of coherence». Tidligere forskning trekkes også inn for å belyse resultater av analysen. Resultater av analysen belyser hvordan vekting av ulike kunnskapskilder er av betydning for hvordan kvinnene opplever sine møter med hjelpeapparatet. Vekting av brukerkunnskap virker å være viktig for at kvinnen skal oppleve møtene som gode. Samtidig viser resultatene at det noen ganger er avgjørende for kvinnen at profesjonsutøveren deler sin ekspertkunnskap med henne. Videre viser resultatene at det i andre sammenhenger som ved sykdom som går ut over kvinnens evne til å ivareta foreldreskapet sitt, er helt avgjørende at det er kvinnens brukerkunnskap som vektlegges i de beslutninger som skal tas. I tillegg viser resultatene av analysen at å få hjelp til det man spør om hjelp til, er betydningsfullt for kvinnene. Fleksibilitet og individuell tilpasning av hjelpen som tilbys vektlegges av kvinnene. Til sist viser resultatene av analysen at kontinuitet i oppfølgingen fra hjelpeapparatet er betydningsfullt, med forbehold om en god arbeidsallianse og en opplevelse av å bli møtt med respekt og empati. Med dette som bakgrunn, argumenterer jeg for implikasjoner på system- og individnivå. På systemnivå argumenterer jeg for å fremme gode rutiner for innhenting av brukerkunnskap og tilbakemeldinger. For å fremme gode møter mellom profesjonsutøvere og brukere, argumenterer jeg også for at en grunnleggende holdning om at slike møter representerer to eksperter, som begge er avhengige av kunnskap og anerkjennelse fra den andre, kan være implikasjoner for praksis på individnivå.