Tilrettelegging for oppnåelse av fremtidsønsker for ungdom i barneverninstitusjon - En kvalitativ studie om hvordan det i barnevernssystemet tilrettelegges for at ungdom i institusjon skal få en fremtid de ønsker seg, og viktigheten av å motta anerkjennelse i dette

Abstract

Tema for denne avhandlingen er hvordan barneverntjenesten og barneverninstitusjoner tilrettelegger for at institusjonsplasserte ungdom kan oppnå sine fremtidsdrømmer, og hva som oppleves som viktig for at de skal oppleve anerkjennelse i denne tilretteleggingen. Dette temaet blir forsøkt besvart gjennom bruk av tematisk analyse på 33 semi-strukturerte intervjuer med 31 ungdommer som enten er plassert eller nylig har vært på barneverninstitusjon, og Axel Honneths anerkjennelsesteori tas i bruk som et teoretisk rammeverk. Analysen indikerer at ungdommenes fremtid blir tilrettelagt for gjennom konkrete tiltak som dagaktiviteter og selvstendighetstrening samt utviklingsorienterte tiltak. Dette er det institusjonene som tilrettelegger for, mens barneverntjenesten kommer mer eller mindre på banen når det gjelder planlegging for tiden etter institusjonsoppholdet. Her kommer det frem i datamaterialet at utfordrende samarbeid med barneverntjenesten i tilknytning ettervern kan skape hindringer for ungdommenes fremtidsønsker. Viktigheten av anerkjennelse i tilretteleggingen kommer frem gjennom at ungdommene trenger positive relasjoner for å nyttiggjøre seg tilbudene på institusjonen, og det er viktig for ungdommene at de opplever tilstrekkelig med mulighet for å medvirke i sin hverdag og i sin barnevernssak. Det fremstår også som viktig at ungdommene har aktiviteter de trives med under institusjonsoppholdet som kan åpne dører for dem med tanke på fremtiden, og dette fremstår som arenaer for sosial verdsettelse og utviklingen av selvverdsettelse.